Christian Brinch i Statistisk SentralbyrÃ¥ har kommet til den konklusjon at om man senker uførepensjonene med 5 prosent, vil 5 prosent færre «velge» trygd og i stedet gÃ¥ tilbake til arbeidet.
Logisk nok det. Om man ikke kan leve av trygden, må de som kan slite seg tilbake til arbeidslivet. De som ikke kan, må derimot finne seg i å ha mindre å rutte med. Enkelt og greit.
 For det første: De færreste «velger» uføretrygd. Det er vanskelig Ã¥ komme gjennom nÃ¥løyet, du fÃ¥r ikke uføretrygd om du er arbeidsfør og har den minste mulighet til Ã¥ komme i arbeid. Noen fÃ¥ er det selsagt som greier Ã¥ lure trygdemyndighetene, men dette er unntakene.
Dernest: Er trygdeytelsene blitt for store? Sammenlignet med hvem? Massevis av eksempler viser at mange ikke greier seg på uførepensjonen sin og må søke sosialhjelp i tillegg.
Uførepensjonister er en lite ensartet gruppe, mange har slitt seg ut i hardt fysisk arbeid, andre har møtt «veggen» i et arbeidsliv der kravene har blitt stadig strengere. Andre har berget seg sÃ¥ vidt gjennom livstruende sykdommer, og har mÃ¥ttet gÃ¥ fra en jobb de kanskje savner. Mange andre har hatt en ødeleggende oppvekst eller sliter av andre Ã¥rsaker med psykiske og/eller sosiale lidelser.Â
Så finnes det sikkert noen, som kunne blitt omskolert til lettere arbeid og kanskje, kanskje kommet seg i arbeid igjen. Men skal man redusere inntektene til en hel gruppe mennesker for å tvinge et fåtall ut i arbeid?
Forskjellene i levestandard øker i Norge. Denne forskningsrapporten, og konklusjonen, kan føre til at forskjellene øker enda mer!
Les også Torstein Dahle og Stian Oen om samme tema.
Og: Intervju med Torstein Dahle i VG