Hvordan mitt forhold til rabarbra sluttet å være bra.

Vi elsket rabarbra som barn. Vi visste nøyaktig hvilken farge og tykkelse de beste hadde og sløyde dem med sikker hånd.På forhånd hadde vi underslått en romslig haug med sukker fra mor, eventuelt melis, eller sukkerbiter som vi knuste med en stein.

Det var blant barndommens små, men store gleder. Å sitte et sted i skjul, gjerne sammen med en annen skurk, og dyppe og vende de fuktige, syrlige rabarbrastilkene ettertenksomt  i sukkeret.

 

Borddekorasjon i barndomshjemmet.

Borddekorasjon i barndomshjemmet.

Det var ikke bra for magen. Særlig hvis det ble mye rabarbra, og det kunne det  bli. Trolig var ikke dette  gunstig for tennene, heller. Men godt? Oh yeah!

Min far var skolelærer og elsket å drive barn frem i skolehagen. Etterpå kom han  hjem og tømte lykkelig purre, gulrøtter, epler og rabarbra i fanget på mor. Vi var en stor familie som  tygde i vei alt vi orket. Men all rabarbraen var det et problem å gjøre kål på. (!).

Oppildnet av far, lagde mor rabarbrasuppe, rabarbragrøt, rabarbrasyltetøy, rabarbrasaft osv som sto i kjellerboden. Rabarbra ble en ikke uvesentlig del av familiens kosthold. Hele året. Gradvis sluttet jeg å like rabarbra.

Av sin far hadde min far lært at man sitter ved bordet til man har spist opp maten. Av denslags blir det lange måltider. Jeg satt og satt mens far føk forbi og kastet rasende blikk på den utakknemlige knekten. Det endte som regel med at mor, assisterende fangevokter, dumpet rabarbraen et diskret sted. Far triumferte.

Moralen i den lille historien er vel nesten for tydelig? Enhver padagog og misjonær kan finne noe å knaske på her!

En sommerdag i hagen kan jeg fremdeles plukke en rabarbra og lukte på den. Kanskje sjekker jeg hvor godt skallet sitter. Det slutter der.

Kent (32), fornøyd sæd-donor: – Jeg føler virkelig at jeg gir av meg selv.

Kent er mørk blond, atletisk bygget, 182 høy og veier 79,5 kg. Han liker ikke Ã¥ bli kalt sæd-donor. Han har grublet pÃ¥ det og foretrekker tittelen «assisterende befrukter».

Du kan kjøpe sæden hans på nett. Han foretar også hjemme-inseminasjoner eller inseminasjon i naturen eller bilen.(Helst kundens bil). Da krever Kent at begge parter bærer maske, om ikke annet.

Kent, assisterende anonym befrukter, trives godt i jobben.

Kent, assisterende anonym befrukter, strålende fornøyd med jobben.

Kent jobber egentlig for en anerkjent sædbank. Alle kroppsvæsker  er grundig testet, familien er gransket fire generasjoner tilbake og han har gjennomgått en personlighetstest. På nettet kan du høre et intervju med ham og se barnebilder.

 Kent er innom banken 10-15 ganger i måneden og får 350 kroner pr. sprut. Det er jo ikke noe å leve av. Derfor har Kent begynt å jobbe som freelancer. 

Mens lesbiske kvinner foretrekker sædbanken, er det mange enslige kvinner som foretrekker natur,- bil- eller hjemmemetoden. Med litt stearinlys og vin skapes fort en hyggelig og intim atmosfære, selv om begge bærer masker.

Kent har også mange gode erfaringer med kvinner som har menn som reiser mye eller har dårlig sæd.

Av og til stÃ¥r Kent utenfor en barnehage eller skole og kaster et faderlig blikk inn. – Da føler jeg virkelig at jeg har gitt av meg selv, sier han. Arbeidsdagene er ellers  trivelige, selv om Kent av og til kan føle seg litt tom.

Han aner ikke hvor mange barn han har, og bryr seg ikke om å vite det heller.- Egentlig liker jeg ikke unger noe særlig, sier Kent og peker på at de veldig fort blir late, kravstore og generelt store i kjeften.

Kent er likevel ikke uten følelser. – Tenk at jeg kan ha hundrevis av barn som bærer mine trekk! Det øker stadig pÃ¥, og en dag i fremtiden møtes  kanskje alle i et digert telt der det henger et bilde av meg.(Med maske).De har funnet sine genetiske slektninger pÃ¥ nett i noe som heter «The Donor Sibling Registry». 

I det teltet skulle jeg gjerne vært, men det kommer jeg overhodet ikke til å være, sier Kent til buldr.no

Fat Land: Boka som forklarer hvordan amerikanerne ble verdens feiteste folk.

Det har selvsagt mye med McDonalds Ã¥ gjøre. Verdens ledende selger av feite burgere og pommes frittes – hÃ¥nd i hÃ¥nd med Coca Cola. NÃ¥ har folk i USA begynt Ã¥ anmelde kjeden for Ã¥ ha gjort dem sÃ¥ ekstremt fete. McDonalds svarer med innføre salater pÃ¥ menyene sine. 

Amerikanerne begynner endelig å forstå HVOR tjukke de har blitt. På supermarkedene har matvarepakkene fått kaloritabeller.

 

To typiske kunder på McDonalds.

To sultne gutter på McDonalds vil gjerne ha påfyll.

Men det er kanskje for sent. McDonalds har stappet amerikanerne med fett og sukker de siste 20 årene. Det har blitt en livsstil, som det er vanskelig å endre.

Klær, restaurantstoler og flyseter tilpasses de enorme amerikanske rompene,  xxx-fat.

Boka Fat Land (Amazon) handler om USA. Men vi har blitt mye feitere i Norge, også. McDonalds lokker med å ta over hele bursdagsselskapet til ungene våre. Feite unger har dobbelt så stor risiko for å bli feite voksne. Risikoen for hjertesykdom, slag, diabetes og andre sykdommer øker dramatisk. I rike land er det slike sykdommer som dreper. I fattige land er det AIDS, malaria og feilernæring.

Vi vet jo hva som er feil, både i USA og Norge. For mye fett og fast- food og for lite mosjon. Tenk på det neste gang ungene maser om å kjøre til McDonalds.

Les også om usunn mat i VG