Skriver bloggere «fletta» av noen?

Katt i ferd med å skrape fletta av noen.

Katt i ferd med å skrape fletta av noen.

Når bloggere skriver om hvor betydningsfulle bloggerne er, kan det bli litt skjevt. Bloggeren Ida Aalen skriver nå i VG, og i dag presenterer hun en artikkel med følgende (ikke helt objektive) tittel: «Bloggerne skriver fletta av rikssynserne».

Det er imidlertid slik at de færreste bloggere skriver fletta av noen som helst. Det er høyst ujevn standard, både på innhold, formuleringsevne og norsk rettskriving.

Men det finnes selvsagt en del svært bra politiske blogger! Også andre, med mer variert innhold. Men fra det til å trekke den konklusjonen Aalen gjør, er å gå litt langt. For det finnes utrolig mange gode debatt-skribenter i de norske avisene. Skjønt det finnes selvsagt noen unntak der også, som synser i vei som en gjennomsnittlig blogger.

For å underbygge påstanden om bloggernes betydning, viser Aalen til (ved hjelp av en annen blogger) at både saken om hijab i politiet og blasfemiparagrafen ble «startet av bloggerne». Det er imidlertid ikke helt riktig: Sakene ble startet i løssalgsavisene, der bloggerne har mulighet til å koble seg på. Avisene fulgte opp sakene på vanlig måte (reaksjoner fra «berørte» og opposisjon), og kommentarspaltene, der ikke-bloggerne sier sin mening, var breddfulle av reaksjoner.

Altså: Det var den samlete reaksjon fra befolkningen som helhet, som gjorde utslaget i disse to sakene.

Men det er klart, bloggerne har fått større gjennomslag. Det skyldes i høy grad Twitter, der journalister og bloggere knytter kontakt. Noen danner klikker og markedsfører og anbefaler hverandre, og får dermed større betydning.

Også politikerne har innsett at det er nyttig å være på Twitter. Endelig kan de si farvel til (i hvert fall noen) pressemeldinger. Et lite pip på Twitter når fram til de fleste journalister.

I tillegg når det fram til bloggerne, som dermed kan være like raskt ute med kommentarene sine som avisene. Men om regel venter bloggerne for å se hvordan avisene presenterer den aktuelle saken.

Og: Det er også en annen grunn til at mange bloggere venter: De ønsker å koble seg på det løssalgsavisene skriver for å nå flere lesere.

pixelstats trackingpixel

21 tanker om “Skriver bloggere «fletta» av noen?

  1. Journalister er snart overflødige,da Bloggere ALLTID er på stedet pga.antallet (hvem som helst m en mobil og tilgang på internett,og hvem har vel ikke det nå til dags?)

    Journalister er stort sett bare politisk korrekte kvinnemennesker likevel,så d er bare fint at de blir arbeidsledige,he,he:)

    • Men noen må jo faktisk finne fram til de nyhetene som bloggerne kommenterer. Og det er ikke bare «kvinnemennesker» som gjør det, men journalister – både kvinner og menn. Skjønner at du ikke er så glad i kvinner som deltar der de ikke «burde», men det er en helt annen diskusjon.

  2. Rett skal være rett og det var vel strengt tatt Ørjaseter som snakket om fletter og dets like?

    «- Han er i utgangspunktet en totalt ukjent person, og skriver rett og slett fletta av de etablerte rikssynserne. Det synes jeg er sinnsykt morsomt, sier Ørjasæter.»

    Det til side; dere har noen gode poenger både du buldr og IdaA.
    .-= Rachel´s last blog ..Stemning fra telttur. =-.

    • Klart, det var Ørjasæter som snakket om det med fletter osv. Men det var Idaa som valgte intervjuobjekt og sånn sett sto for innholdet i artikkelen. Greit nok det, men, litt ille å være vitne til så sidetung vinkling.

  3. Veldig enig i det du skriver her. Noen har en tendens til å overdrive betydningen av blogging og andre sosiale medier noe voldsomt. Det er selvsagt ikke slik at sosiale medier ikke har en betydning. Det er derimot all mulig grunn til ha et edruelig forhold til HVOR stor betydningen er. Noen ser ut til å overdrive dette nærmest bare for å «komme på» i media i kraft av å være rikssynsere som liksom har forstått alt det andre treiginger ikke har skjønt om internet enda. Og det er bare SÅÅ 2008, ass… 😉

    For øvrig handlet de mest leste bloggene i landet om moter, pedikyr og styling sist jeg sjekket…

    • Du har rett når det gjelder hvilke blogger som blir mest lest. Men, som jeg sa – det finnes en del gode blogger som jeg leser med interesse. Men fra det til å si at «bloggerne har overtatt» eller noe i den retning, det er litt drøyt. Skjønner jo at buldr havner litt i unåde her og der, og at vi neppe blir anbefalt av de «toneangivende», men det får så være 😛

  4. Først: Takk for innspill, og mange gode poenger!

    Så, noen småting, som vel egentlig ikke er noen motargumenter, men som jeg gjerne vil ha sagt.

    Det første er at jeg stadig oftere ser meg selv omtalt som blogger. Joda, jeg har en blogg, men den ble opprettet i april 2009. . På bloggen er det 14 blogginnlegg. Journalistisk arbeid har jeg gjort siden 2004, først to-tre år i studentradio, siden som journalist i E24 og nå i VG. Så selv kjenner jeg meg ikke helt igjen som «bloggeren Ida Aalen». Men skjønner om andre vil putte meg i den kategorien.

    Så er det det andre da, og det er det med «å skrive fletta av noen». Ser folk har tolket det forskjellig. Nå stemmer det jo som andre påpeker her – det med fletta er Ørjasæter sin uttalelse, selv konkluderer jeg ikke med noenting i denne saken. Det andre er at jeg tror ikke Ørjasæter med det uttrykket viser til et spørsmål om makt, men om at bloggerne på sitt beste KAN være langt bedre enn de politiske kommentatorene i avisene.

    I denne saken så er jeg journalist. Det er klart jeg fanget opp diskusjonen mellom @voxpopulinor og flere gjennom Twitter, og det var noe jeg ville se nærmere på. Men jeg har ikke forsøkt å «vise» noe med saken, jeg har forsøkt å belyse noe. Henvisningen til at bloggene startet disse sakene er det Kalsnes som gjorde, ikke jeg:

    Jeg kan heller ikke finne meg i at jeg i saken «konkluderer» med noe. For det gjør jeg ikke. Jeg referer og henviser til hva de jeg har snakket med har sagt til meg.

    Men det jeg kan ta selvkritikk på, er at det kanskje kunne vært noen mer kritiske kilder inne i saken – noen som sa at blogging IKKE er viktig. På den annen side er det grenser for mange sider man kan belyse i kun en sak – saken om at blogging IKKE er viktig kan jeg kanskje skrive en annen gang?

    Hilsen Ida, og nok en gang, takk for innspill

    • Godtar at du ikke vil bli omtalt som «bloggeren Ida Aalen», men som journalist. Det er bare det, at når en person som er både journalist og blogger skriver om blogging, så kommer man i en uheldig dobbeltrolle.
      Jeg står fast på at du konkluderer i saken din. Les tittelen og starten på ingressen – her er det hverken spørsmålstegn eller sitattegn, men konklusjon.
      Det er selvsagt greit at journalister bringer synspunkter, men som du sier selv, det burde vært en viss balanse. Man trenger jo ikke bringe inn så mange kilder, det ville vært nok med journalistiske motspørsmål. Påstandene fra Kalsnes framsto som konkrete faktaopplysninger og burde vært imøtegått.
      Takk for at du svarte. Vi er nok ikke ferdig med debatten om bloggere kontra aviskommentatorer riktig ennå.

  5. For ordens skyld, de siste to avsnittene skulle selvsagt ikke være i kursiv:

    Men det jeg kan ta selvkritikk på, er at det kanskje kunne vært noen mer kritiske kilder inne i saken – noen som sa at blogging IKKE er viktig. På den annen side er det grenser for mange sider man kan belyse i kun en sak – saken om at blogging IKKE er viktig kan jeg kanskje skrive en annen gang?

    Hilsen Ida, og nok en gang, takk for innspill

  6. Dersom du ikke vil oppfattes som om du konkluderer med noe, mangler det en sitatstrek i tittelen.

    Ellers tror jeg det finnes mange bloggere som skriver fletta av rikssynsere, men en del av disse bloggerne er kanskje egentlig rikssynsere selv?
    .-= Windingstad´s last blog ..Kundeservice for dummies =-.

  7. Siden jeg skal være en av de som «skriver fletta» av noen, så tenkte jeg å være med litt i debatten. Som kanskje bærer preg av at den har stått lenge på komfyren for så å bli varmet opp igjen.

    Først en faktafeil. Blasfemisaken ble så vidt jeg vet, startet av Arnfinn Pettersen på bloggen Fri Tanke. Den ble i alle fall ikke startet av løssalgsspressen.

    Det er jo interessant å lese at Dagbladet mener at «bloggere senket regjeringens blasfemiforslag» Så her kom i alle fall løssalgsavisene etter. I følge dem selv.

    Som nevnt i intervjuet, så forsøker jeg å nedtone Ørjasæthers spissformuleringer, rett og slett fordi hun overdriver veldig. Både den personlige delen og blogg som fenomen. Og jeg antar at Tove ser at dette er den subjektive oppfatningen til èn person. Det er altså ikke en etablert sannhet. Ryktene om vår betydning er nok betydelig overdrevet.

    Det betyr ikke at Ørjasæther er helt på jordet (på det generelle plan) F. eks. var jeg en av de første som blogget om EUs datalagringsdirektiv. Dette ble fanget opp av Jan Omdahli Dagbladet Og da begynte ballen å rulle for en stund.

    Liberaleren.no hang seg på med sin epost-kampanje som også fikk oppmersomhet. Men igjen er dette bare noen musepiss i mediahavet og selvsagt ikke nok til å hevde at bloggere setter dagsorden eller hva man måtte ønske. Men i kombinasjonen blogg/etablert media, kan man indirekte sørge for at saker blir belyst.

    For egen del ser jeg en trend i at også sentrale politikere velger å ta blogger på større alvor. Det registrer jeg ved at de velger å svare enten det er via kommentarfeltet eller twitter. Jeg antar at det er en grunn til at både Helga Pedersen og statssekretær Torbjørn Eriksen ved SMK bruker av sin tid til å debattere aktuelle saker. Men det går laaangsomt fremover.

    En morsom sideeffekt av gårsdagens VG-oppslag er at jeg har mottatt noen særdeles interessant tips som jeg har begynt å jobbe med. Spesielt to fra helsevesenet kan bli spennende.

    Og hvis noen av buldrs lesere skulle være i den villfarelse at jeg nå svever rundt, en meter over bakken; samtidig som jeg tror at jeg har tatt rotta eller skalpen til det politiske kommentatoriet, så må jeg dessverre skuffe. En viss grad av selvinnsikt er i god behold

    Men som blogger trenger man jo heller ikke gå til den andre ytterlighet i å drive selvutslettelse og pisking av egen rygg.

    Og mitt tips er at denne debatten i en eller annen form kommer til å dukke opp igjen ved passend og upassende anledninger.
    .-= Knut Johannessen´s last blog ..Det blir i familien =-.

    • Jeg driver ikke «selvutslettelse og pisking av egen rygg», som du så demagogisk uttrykker det. Men jeg reagerer når bloggere gang på gang vil skape et motsetningsforhold mellom aviser/avisjournalister og bloggere. Noen går så langt at de spår avisdød pga bloggerne, mens andre stiller spørsmål om vi i det hele tatt trenger journalister lenger.
      Tror vi trenger en presisering av begrepsbruken: En blogg er et personlig nettsted der hvem som helst kan skrive i vei og publisere skriveriene, helt uten innblanding fra andre. Når flere bloggere slår seg sammen og etablerer en struktur med redaktør, da har bloggen gått over til å bli nettavis. Da er bloggingen kanskje også blitt jobb, man er blitt journalist! Det er når dette skjer, at de etablerte avisene får en utfordring. Det har allerede skjedd, ved at det er etablert flere nye nettaviser de siste årene.
      I tillegg vil selvsagt bloggene leve videre, med bloggere som mener og synser og bringer utfyllende og nye vinklinger på aktuelle saker. De vil alltid bare være et supplement, et viktig supplement, men ikke en trussel.
      Så til en del konkrete spørsmål i kommentaren din: OK, så var det Fri Tanke som brakte saken om blasfemiparagrafen først. Fri Tanke er imidlertid en nettavis for Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen er redaktør for «Humanisten». Det kan altså stilles spørsmål ved om saken ble startet av bloggerne. Men dette blir jo litt flisespikkeri.
      Jeg holder forøvrig fast ved at bloggere som sådan ikke skriver «fletta» av profesjonelle politiske kommentatorer. Her er det også på sin plass med en presisering av begrepsbruken. En politisk kommentar er noe helt annet enn en personlig meningsytring: Den inneholder analyse, er basert på store kunnskaper, ofte er den også resultat av grundige diskusjoner med kolleger.

      • nå er bloggen min oppe igjen, der går jeg blant annet langt mer grundig inn i både blasefemidebatten (selv om jeg ikke har registrert Arnfin Pettersen i den sammenheng) og EUs datalagringsdirektiv og hvordan debattene utviklet seg. Anbefaler at du tar en titt Tove. Håper det kan være med på å nyansere synet ditt.

        (bloggkommentarer er også ofte resultater av grundige diskusjoner mellom kolleger, likesinnede, venner, famile og medbloggere…)
        .-= carl christian´s last blog ..Internetts betydning for samfunnsdebatten =-.

  8. De fleste journalister er ansatt for å skrive mange artikler så billig som mulig, med den hensikt å tjene penger for mediebedriften og ivareta de politiske interessene til eierne.

    Så, hver dag setter tusenvis av norske journalister seg pliktoppfyllende ned ved kontorpulten på jakt etter noe å skrive om, eller omskrive. Sandalene justeres, PCen skrus på og letingen på nettet begynner etter det som skal bli dagens oppslag.

    Enter bloggerne. De bryr seg hverken om inntjeningen til mediehusene, eller hva staten og storaksjonærer ønsker seg på dagsorden. Det er ingen redaktør som befaler hva det skal skrives om i dag, og hvordan politisk sensitive saker skal vinkles for å best ivareta de politiske interessene til bedriftens eiere.

    Bloggere skriver derfor om saker mediehusene fortier og omtaler ting uten den sedvanlige politisk korrekte vinklingen som favoriserer det økonomiske og politiske establishment.

    Når mange bloggere skriver om en sak blir det vanskelig for journalisten å ikke plukke den opp og foreslå den for redaktøren. Likeså hvis et politisk syn får bred omtale på blogger, men ikke i rikspressen. Redaktøren må ta en vurdering. Kanskje må også eierne veie for og imot på et uformelt krisemøte i frimurerlosjens lokaler ved siden av stortinget.

    Problemstillingen er som følger. Fortier mediehusene en sak eller et politisk syn som opptar mange bloggere, forsterkes inntrykket av at Norge ikke har en fri presse. Og går det for lang tid før mediehusene kommer på banen taper de både lesere, politisk makt og annonseinntekter.

    Bloggere er et mareritt for det politiske establishment. For når bloggerne bestemmer seg for at noe skal på dagsorden, så kommer det på dagsorden – selv om hverken stat eller næringslivsinteresser ønsker det.

    At bloggposter, som avisartikler, varierer i kvalitet er en irrelevant tautologi. Det interessante er at det nå finnes mange gode bloggere i Norge og at bloggere er blitt i stand til å sette dagsorden.

    Vi, uavhengige bloggere, har fått politisk innflytelse og vi vet det.

    • Innlegget ditt tyder på stor forakt for journalister og redaktører. Antakelig har du aldri vært innom en redaksjon og sett hvordan journalister arbeider. Dermed blir kommentaren din både urimelig, uriktig og vanskelig å forholde seg til.

  9. «En politisk kommentar er noe helt annet enn en personlig meningsytring: Den inneholder analyse, er basert på store kunnskaper, ofte er den også resultat av grundige diskusjoner med kolleger.»

    Dette synes jeg skurrer. Du sier at politiske kommentater – til forskjell fra personlige meningsytringer (blogger) – inneholder analyse, er basert på store kunnskaper og er et resultat av grundige diskusjoner.
    Mener du virkelig dette?
    .-= Windingstad´s last blog ..Kundeservice for dummies =-.

    • Det ble kanskje litt bombastisk. Men du må huske på utgangspunktet for denne debatten: En artikkel som hevder at «bloggerne skriver fletta av rikssynserne». På den annen side, det er stor forskjell, også i avisene, på den politiske kommentaren og debattinnlegg/meningsytringer. Så misforstå meg rett, jeg mener (selvsagt) bloggere har mye å tilføre den offentlige debatten. Det skulle bare mangle, jeg blogger jo selv!

Legg igjen en kommentar til Stian Oen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *