Sendes voldtektsmannen hjem igjen?

I løpet av partnerskapet fikk egypteren  tre barn med to kvinner. Han står nå tiltalt for åtte brutale overfallsvoldtekter og tyveri. Et av voldtektsofrene har senere tatt livet sitt.

Utlendingsdirektoratet UDI har nå trukket det norske statsborgerskapet tilbake.

Vi puster lettet ut.

Vi tror nemlig mannen blir utvist. Så leser vi følgende uttalelelse fra egypterens forsvarer, som selvsagt er Tor Erling Staff: «Småbarnsfaren tar saken (tapet av statsborgerskap) svært alvorlig og har klaget den inn for Utlendingsnemnda (UNE).

Vi leser én ting til: Avdelingsdirektør Christine Wilberg Poulsson ved UDIs oppholdsavdeling sier:

«Personer som får tilbakekalt sitt statsborgerskap, kan klage på avgjørelsen. I tillegg kan de søke om en ny førstegangstillatelse til opphold i Norge».

Vi har lest så mye om andre innvandrere før, om grove tilfeller av vold, overgrep og annen kriminalitet. Hver gang er det noen som spretter opp med et forsvar, og det hele glir over.

I lille Norge var vi en gang Gerhardsens barn og ganske liberale.Vi ville ikke bli rasister og fremmedhatere! Vi vil ikke stemme FrP! Men ting skjer. Motstandskraften vi en gang hadde, brytes gradvis ned. En dag faller dråpen som gjør at det renner over. Snart har det rent over for hver 3. norske velger (minst), som kan komme til å stemme FrP ved neste valg.

Overdreven forståelse og liberalitet overfor innvandringskriminalitet er trolig den ene, viktige faktoren i FrP-koden. Mange velgerne aner ikke hva dette  partiet står for i  andre saker av sosialpolitisk karakter.

Den stakkars voldtektssiktede småbarnsfaren får trolig slippe å reise hjem til Egypt. Siv Jensen har fått et nytt argument for sitt parti.

Mikkel rev, satt og skrev....

Politiets Fellesforbund gikk uvanlig sterkt ut under politistreiken, og kalte justisministeren både «Komiske Knut» og «sikkerhetsrisiko». Nå vet vi hvor de sterke utspillene kom fra:  FrPs egen Tor Mikkel Wara! Den gutten vet å formulere seg!

Aksjon som bestillingsverk?

Wara er  altså på samme tid rådgiver  for Fremskrittspartiet og Politiets Fellesforbund. Ikke uventet kommer  så FrP med tilsvarende sterke karakteristikker av Storberget, «Vingleberget» og «en politisk tosk».  Øyner vi likhetene i disse formuleringene?

Dette samarbeidet (får vi nesten kalle det), varsler en ny og vanskelig fase i norsk politikk: Hvordan skal vanlige folk kunne vite om en streik eller aksjon er et bestillingsverk? Med det mål  å felle en regjering eller få gode argumenter i valgkampen?

Fra møte til møte

I dette tilfellet kunne Tor Mikkel Wara gå fra møte i FrP til møte i Politiets Fellesforbund – og tilbake igjen med gode råd.  Hvem hadde fordel av det? (I hvert fall ikke Knut Storberget.)

Nå er det selvsagt ikke oppsiktsvekkende at politiet støtter seg til Fremskrittspartiet, et parti som mener det nærmest bør stå et titalls politifolk på hvert  gatehjørne. Men bør de knytte seg så sterkt til ett parti? Attpåtil et parti som ikke akkurat er kjent for sine innvandringsvennlige holdninger?

Og hva visste grasrota blant politifolkene som aksjonerte»  Visste de at  FrP var dypt involvert i aksjonen deres? Ville de likt det?

Uansett – dette samarbeidet svekker både Wara og politiet. Man blir nesten nysgjerrig. Finnes det andre sammenblandinger i regi av Tor Mikkel Wara?

To sjenerte muslimer: Vi hater Høyre!

Enda verre, de glemmer hele Høyre!

Det gjør ikke saken bedre at Arbeiderpartiet også har begynt å hate litt. Foreløpig bare radikale islamister. Terrorister og sånn. Men likevel.

Tilbake på startstreken står stakkars Erna og fumler. Skarpskodde partisekretærer svetter over idéforslag. Hva kan Høyre si, når det meste alt er sagt?

Men en dag kommer også Høyre på banen: «Ja til skattelette, unntatt for muslimer»!