Vokt deg for pelargonium!

tove — Sun, 28 Jun 2009 11:51:59 +0000

Lord Bute - en vanskelig, men svært vakker pelargonium.

Du kan bli angrepet av «Pelargonium Forte» – det vil si et innbitt ønske om å eie så mange ulike slag som mulig. Mange blir angrepet, og det er kanskje ikke så rart. Pelargonium er langt, langt mer enn de hurtigutviklede røde og lillarøde/rosa som selges i hagesentrene.

Zonalpelargonien Maverick har et utrolig fargespill.

Jeg har selv vært sterkt angrepet. Terrasser og vindusposter var stappfulle av pelargonier (eller geranium som noen fremdeles foretrekker å si). Selvsagt var ikke én eneste lik en annen, med unntak av stiklingene, som kunne gis bort eller helst byttes mot en ny variant.

Der ligger noe av hemmeligheten: Du kan ikke gå i butikken eller på et hagesenter og skaffe deg annet enn «vanlige» pelargonier. Vil du skaffe deg andre mer ukjente varianter, må du kjøpe stiklinger eller frø fra spesialister, ofte utenlands, eller bytte med andre entusiaster.

Single New Life, det reneste sukkertøy.

Dem finnes det mange av. Noen har over 100 ulike pelargonier hjemme i privatboligen, andre «nøyer seg» med 20-30. De er som samlere flest: De bestemmer seg for at «nå er huset fullt», men så kommer de over en utrolig vakker pelargonium som de bare MÅ ha.

En gang var pelargonium en plante mange hadde et dårlig forhold til. Den fantes bare i vinduspostene hos bestemor, om sommeren lubne og blomsterrike, om vinteren skranglete og lite pene. Det var kanskje vinterutgaven som festet seg på netthinnen vår?

Starflacks. Langt fra en vanlig pelargonium

Så skjedde det noe. Kanskje var det en «nostalgi-bølge»? Kanskje var det reiser til land ved Middelhavet som gjorde det? I landene ved Middelhavet er pelargonier alltid med, på balkonger, i utvendige vindusposter, ved inngangs-døra, i urner rundt om i hagen – overalt. Hagesentrene skjønte fort hvor det bar, og butikkene ble stappfulle.

Kristmar eple. Som en epleblomst.

Dernest var det noen som oppdaget at det fantes andre, langt vakrere enn utgavene i hagesentrene. Vanskelige å få tak i, men det skjerpet appetitten desto mer. Disse menneskene ble ikke bare samlere selv, de brakte kunnskapen videre, dessuten publiserte de vakre bilder på nettet.

Det førte til at flere og flere ble angrepet av «Pelargonium Forte». Etterspørselen etter sjeldne pelargonier ble så stor at én liten leverandør i Trøndelag sendte ut 10.000 stiklinger hvert år. Pelargoniumnettet har for øyeblikket opp mot 2000 registrerte brukere.

Selv samler jeg ikke lenger, pga mye reising om våren. Det gikk ikke å overlate pelargoniene til lidenskapsløs vanningshjelp i den viktige perioden. Men jeg har fremdeles noen, og jeg har bilder! Dette innlegget er en unnskyldning til å få vist fram noen av dem.

Skjønt, litt fakta kan kanskje være på sin plass: Artene, Stell, formering og vinterlagring.

buldr.no» samlemani

Vokt deg for pelargonium!