Katt i ferd med å skrape fletta av noen.

Det er imidlertid slik at de færreste bloggere skriver fletta av noen som helst. Det er høyst ujevn standard, både på innhold, formuleringsevne og norsk rettskriving.

Men det finnes selvsagt en del svært bra politiske blogger! Også andre, med mer variert innhold. Men fra det til å trekke den konklusjonen Aalen gjør, er å gå litt langt. For det finnes utrolig mange gode debatt-skribenter i de norske avisene. Skjønt det finnes selvsagt noen unntak der også, som synser i vei som en gjennomsnittlig blogger.

For å underbygge påstanden om bloggernes betydning, viser Aalen til (ved hjelp av en annen blogger) at både saken om hijab i politiet og blasfemiparagrafen ble «startet av bloggerne». Det er imidlertid ikke helt riktig: Sakene ble startet i løssalgsavisene, der bloggerne har mulighet til å koble seg på. Avisene fulgte opp sakene på vanlig måte (reaksjoner fra «berørte» og opposisjon), og kommentarspaltene, der ikke-bloggerne sier sin mening, var breddfulle av reaksjoner.

Altså: Det var den samlete reaksjon fra befolkningen som helhet, som gjorde utslaget i disse to sakene.

Men det er klart, bloggerne har fått større gjennomslag. Det skyldes i høy grad Twitter, der journalister og bloggere knytter kontakt. Noen danner klikker og markedsfører og anbefaler hverandre, og får dermed større betydning.

Også politikerne har innsett at det er nyttig å være på Twitter. Endelig kan de si farvel til (i hvert fall noen) pressemeldinger. Et lite pip på Twitter når fram til de fleste journalister.

I tillegg når det fram til bloggerne, som dermed kan være like raskt ute med kommentarene sine som avisene. Men om regel venter bloggerne for å se hvordan avisene presenterer den aktuelle saken.

Og: Det er også en annen grunn til at mange bloggere venter: De ønsker å koble seg på det løssalgsavisene skriver for å nå flere lesere.