Gud scorer mest pÄ hjemmebane. Her ved Lucå.

Men sett nÄ at fotballheltene heller ville fremstÄ som noe annet? Som antikristne? Eller muslimer? Da ble det mÄnelyst!

Man kan jo tenke seg at fotballheltene vrengte av seg yttertrĂžyene og viste t-trĂžyer med fĂžlgende budskap: ”Gud er bare blĂžff”! ”Gud er hverken veien eller mĂ„let”. ”Nei til halleluja”! “Odin er sjefen”!

”Religion er dop” og “Allah er stĂžrst”! Det finnes fotballspillere som mener bĂ„de det ene og andre av disse budskapene. 

Antikristne budskap? For at spillere skal fremstĂ„ som “hele mennesker”? Langt i fra, det var ikke DET Sondre Olsen og KrF mente!

Alt tyder pÄ at man bÞr holde sin sti noenlunde ren og ikke blande inn hverken politikk eller religion i fotball og annen idrett.

Abraham, VĂ„r Herres lydige drapsmann, slipper unna jobben.

 Blind tro. Tro og lydighet fremfor kjÊrlighet. Allianser mellom makthavere, der de geistlige en gang hadde en plass. Er det ikke nettopp dette som har bÄret Den Norske Kirke opp gjennom historien, helt til det forbannede demokratiet kom og Þdela alt?

SÄ er spÞrsmÄlet om det nÄ er tid for Bibelen Light?

- Å nei da! Vi kan ikke kassere bibeltekster, sier teologen. – Men vi mĂ„ forholde oss annerledes til historier om bĂ„de saltstĂžtter og barnedrap.

Hva nÄ det betyr.

NÞrager erklÊrer seg som demokrat, fremfor alt. Den verdslige moralen mÄ gÄ foran alt.
Historien om Abraham med kniven bĂžr tones veldig ned, ogsĂ„ fordi den kan minne om islam! Gud forby…

SÄ blir spÞrsmÄlet: Kan man sminke en autoritÊr religion i demokratisk retning? Er det ikke nettopp de ekstreme retningene som har suksess i dag?

Her pÄ berget anbefales kristne Ä stenge kirkene, i hvert fall om vinteren. Besparelsene kan gÄ uavkortet til fattige syndere og enker. Alt teologisk grums bÞr skjÊres bort, det lille som blir igjen er kanskje et lite hefte med Jesus som moralsk forbilde? Han var jo demokrat!

Hekt mannen ned fra korset. Han var ikke Guds sÞnn og trenger ikke lide lenger for vÄr skyld.

Anders Kylland fra Aust-Agder tar til orde for Ä gjeninnfÞre bordvers og andakt i klasserommene. Da blir det sving pÄ sakene, og KrFere kan lures til Ä stemme FrP, mener han.

Siv Jensen: Frommere enn KrF og varm tilhenger av Israels "krig" i Gaza.

Det er bare én hake ved dette: Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har slÄtt fast at KRL-faget i den norske skolen var et brudd pÄ menneskerettighetene. Det sitter noen barn der nede i klasserommet som er buddister eller ikke tror pÄ noen gud. Ganske mange barn gjÞr ikke det. SÄ hva har Kylland og andre tenkt Ä gjÞre med det?

Kylland er en helt vanlig FrP-er. Han gĂ„r derfor inn for den sterkestes rett. SĂ„ fĂ„r heller elever med en annen religion gĂ„ ut av klasserommet fĂžr bordverset eller andakten. Der ute  kan de stĂ„ og hĂžre klassen synge “O’ du som metter liten fugl…”

- Vi skal ikke tilpasse vÄrt regelverk til andre religioner, livssyn eller innvandrere. Det er de som skal tilpasse seg, sier Kylland til VG. 

Siv har pÄ sin side funnet en helt annen og minst like virkningsfull tilnÊrming til KrF-velgerne. OgsÄ den i sterk strid med menneskerettighetene. Hun stÞtter okkupasjonsmakten Israel helt og fullt, uansett hva den gjÞr.

Og selvsagt: Siv ble rasende da Mads Gilbert rapporterte fra sin hverdag pÄ et palestinsk sykehus, der han bisto med amputasjoner og sÄ barn dÞ etter angrepene fra Israel: 410 barn ble drept. 1631 barn ble sÄret, mange invalidisert.

Siv Jensen ble mottatt som en statsleder da hun besĂžkte Israel. Delegasjonen fra SV ble neppe mĂžtt med samme entusiasme.

Alle vellykkede propagandalĂžgner tar utgangspunkt i noe sant. Det er historisk dokumentert at romerne hadde sans for Ă„ spikre folk pĂ„ kors. SĂŠrlig opprĂžrere, men ogsĂ„ rĂžvere.  Korsene i gamle dager sĂ„ riktignok ikke ut som “vĂ„re” Jesus-kors. Fordelen med vĂ„re kors er at Jesus kan ha bena litt mer tekkelig samlet. Kirken er nĂ„ en gang ikke stedet for Ă„ sprike.

 

Ryktet om hans dÞd pÄ korset er betydelig overdrevet.

Rundt denne tortur- og henrettelsesmetoden har man altsÄ skapt et ikon og en religion. En kjÊrlighetsreligion.

Et stort antall tekstforfattere har  filt pĂ„ historien om “Guds SĂžnn”. Gamle utkast kan fremdeles finnes i de sĂ„kalte DĂždehavsrullene, mange av dem helt brukbare.

KirkemĂžtet i Nikea (325 e.K.) bekreftet endelig det dramaturgiske hovedgrepet:  ”Guds sĂžnn som dĂžde for oss og vĂ„re synder”.

Siden det er pĂ„ske kan vi jo dvele ved historien om Jesus pĂ„ korset. Virker “VĂ„r Gud” spesielt kjĂŠrlig nĂ„r han lar dette skje? Virker Gud logisk nĂ„r han lar sin eneste sĂžnn krepere pĂ„ et kors?  Mye mer virkningsfullt og religiĂžst oppdragende Ă„ spikre opp de riktige synderne. Slik gudene gjorde i gamle gamle dager!

Historien om Jesus har naturlig nok hatt en lang og trang fÞdsel. Ikke uventet, siden moren var jomfru. NÄ henger Jesus rundt i et utall dÄrlig besÞkte kirker og vitner om synd, dÞd, lÞgn og bedrag. Prestene kverner og preker:  - Spis kroppen hans, drikk blodet, ogsÄ! Men for Guds skyld, ikke noe smatting! Selv staten later som den tror pÄ denne blodige og lett kannibalske historien.

Beklager Ă„ mĂ„tte avslĂžre saken akkurat nĂ„ i pĂ„sken, men det mĂ„tte ut. Og som Otto Jespersen sier: – Takk i hvert fall Jesus for alle fridagene!

God pÄske!