Stikkord: politikk

Eventyret om lianeserne, og politikerne i Trondheim som kunne krølle sammen ørene.

Det var ikke noe uvanlig, hverken med politikerne eller ørene deres. Hyggelige, flinke folk. Valgt av folket for å styre Trondheim by. Byen er  ikke verre enn andre byer, snarere tvert i mot!

Over byen ruver en ås, Byåsen. Nesten på toppen ligger Lian.

 

Trondheimspolitiker. Fargen på ørene skyldes hyppig sammenkrølling.
Trondheimspolitiker. Fargen på ørene skyldes hyppig sammenkrølling.

Trikken kjører dit fremdeles, selv om politikerne har prøvd å legge den ned mange ganger.

Der oppe var det frisk luft, fugler som kvitret og snøfresere som brummet muntert i vinternatta. I riktig gamle dager, (før krigen), solgte kommunen tomter til hus og hytter. På den tiden ville kommunen nemlig at folk skulle reise med trikken.

SÃ¥ en dag var det noen andre som sa: – Ã…h, sÃ¥ fint! PÃ¥ Lian kunne man bo i en liten rødmalt stue og likevel jobbe midt i byen!

 De  spikret og hamret både tidlig og sent. Ingen skal påstå at lianesere er dårlige snekkere! Men noen kan ha lett for å glemme. De glemte i farten å søke kommunen om byggetillatelse.

En sjelden gang kom kommunen på kontroll. Etterpå sendte de alvorlige brev:

”Pålegg om fraflytting” skrev de. Hver gang gjorde de nye lianeserne akkurat det samme: Skranglet sammen kjerring og unger og søte  labradorvalper og smilte sørgmodig til fotografen og journalisten fra Adressa. Noen ganger lekte ungene lykkelig oppe i trehytter, og journalisten skrev om det herlige bomiljøet  på Lian.

–  Skitt, tenkte politikerne, hver gang det skjedde.

Årene gikk. Lovlige og ulovlige hus og hytter lå om hverandre. Kommunen skrev strenge brev om utkastelse, og de nye lianeserne arkiverte brevene i en bunke på utedoen.

Ellers var det mest fred og ro. Folk fisket mort i Lianvannet og vinket oppmuntrende til bleke turister fra midtbyen.

Det kom nye politikere i Trondheim. De hadde lært et nytt ord:

Dialog.

 Lianeserne spisset ører. – Hva var det?

Nå skulle kommunen lage den reguleringsplanen de hadde drømt om! Tre lianesere, dyktige håndverkere må vite, men uten byggetillatelser, fikk bli med og lage planene. Ingen spurte de som hadde bodd lovlig på Lian i alle år.

Hvorfor skulle de bli med? Hva hadde de å frykte?

 Nå skal vi gjøre en lang og sørgelig historie kort: Byråkratene og lianeserne uten byggetillatelse dukket plutselig fram igjen og smilte bredt. De viftet med en Reguleringsplan der det sto:

”Alle som har bygd og bodd ulovlig på Lian skal få en flott premie: De skal få lov til å bo og kanskje bygge på enda mer. 100 hytter skal bli hus! 40 hytter som ingen bor i kan bli bolighus”. Noen klappet hverandre på skuldrene, men ikke alle.

”Dere som ikke har gjort noe ulovlig pÃ¥ Lian, mÃ¥ nÃ¥ tenke  mer pÃ¥ natur og friluftsliv, leste mannen fra kommunen. Derfor skal dere rive gjerdene, slik at elgene kan spise salat i kjøkkenhagene. Noen mÃ¥ rive dukkestuer,vedskjul og grillhytter. Dere kan ikke forandre mye pÃ¥ husene, selv om dere blir gamle. ”Hørte ikke», sa de lovlige beboerne pÃ¥ Lian.

Sjefsbyråkraten kremtet, og hevet stemmen:

”De som IKKE har flyttet ulovlig til Lian og IKKE bygd og snekret ulovlig, får sine hus og hytter bortregulert fra Lian. Dette er premien vår til dem som har fulgt lover og regler”.  De nærmeste hørte at han mumlet lavt:  -Dumminger! Omtrent slik var det.

Nå tror du dette er eventyr? Nei da. 20.november 2008 var det avstemning. Flertallet av politikerne, med eiegode Rita i spissen, stemte JA til den nye planen. Politikerne var bare SÅ glade for at alt hadde ordnet seg, for det hadde sjefsbyråkraten sagt.

-Dialog er tingen, var det en fra miljøpartiet De Grønne som sa.

Oppe på Lian kunne man høre et brøl som økte i styrke. Det er noe med lufta der,  folk blir kolossalt forbanna når de først blir forbanna.

De fleste lovlige huseierne klaget. Men nå hadde politikerne begynt å krølle sammen ørene. Sjefsbyråkraten kunne ta klagene og gjøre hva han ville med dem. Alle visste hva det var.

Folk klaget i avisa også. Åpne brev. Advokater regnet på hva hus- og hytteeiere hadde tapt. Det kunne gå mot den villeste rettssaken i manns minne.

Allerede nå kunne man ane forskjell på politikernes ører. De var helt klart rødere hos Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, De Grønne (ukledelig fargekombinasjon) og Kristelig Folkeparti.  Ørene deres kunne bli  mørkerøde og dessuten sammenkrøllete hvis noen snakket om Lian.

 

Nå kommer Det Første Store Spørsmålet: Tror du disse politikerne vet at de har vedtatt noe galt? Svar her:

 JA! ( )  NEI! ( ) VET IKKE! ( ) VIL IKKE VITE DET! ( ).

Her kommer det Andre Store Spørsmålet:  Hvis politikerne skjønner at de har vedtatt noe urettferdig, kommer de da til å snu?

Selvsagt! ( ) Ikke helt sikkert…( ) Glem det! ( ).

Så kommer Siste Spørsmål: Kommer du til å tenke på de røde, krøllete ørene ved neste valg?

Gjett om! ( ) Har notert saken bak øret, ja ( ) Er sofavelger og plages bittelitt med politikerforakt. ( ).

 Snipp, Snapp, Snute, men dette eventyret er slett ikke ute.

 

Aftenposten går bananas!

Senterpartiet har vist distriktspolitisk raushet pÃ¥ landsmøtet. Sunmørsbonden Severin Rønes som nylig ble landskjent i  NRK-dokumentaren «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» har fÃ¥tt løfte om utbedring av strømnettet slik at det kommer pÃ¥ vanlig norsk standard og vil gjøre livet enklere pÃ¥ den veiløse gÃ¥rden.

 

Aftenposten tenker dypt om ender og kapitalisme.
Aftenposten: Bønder (og ender) bør avstå fra pengebad!

Dette har fÃ¥tt Aftenpostens politiske kjendisjournalist Solveig Ruud til Ã¥ gÃ¥ «bananas». Avisa kan nemlig «avsløre at regningen for Sp-statsrÃ¥denes landsmøteshow» vil bli pÃ¥ ca 3,5 til 4 millioner kroner. Oi oi, her lukter kristenmanns blod. Avisas medarbeider setter seg ned med kalkulatoren og finner ut at hvert Ã¥r i 40 Ã¥r må «hver eneste husstand i Sykkulven betale 70 kroner for Ã¥ finansiere landsmøteshowet.»

 

Og for å krydre nyheten ytterligere har avisa søkt bistand fra Høyres stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, som indignert og høyrøstet bidrar med følgende dyptpløyende replikk: «Dette er helt Donald Duck. Navarsete stuper i pengebingen som onkel Skrue. Dette er ellevill pengebruk.»

Dermed skulle vel alt være sagt medmindre tilfeldighetene setter de fire millionene i et ganske annet lys. Samme dag som Aftenposten urbanboltrer seg kan vi lese at  avisens konserndirektør gÃ¥r av med flagget til topps og en pensjonspakke pÃ¥ anslagsvis 20 millioner kroner. Mon tro hvor mange kroner det blir per Aftenpost-ansatt?  Kanskje kunne avisa til og med sikret noen utsatte stillinger i krisetider hvis grÃ¥digheten hadde vært mindre utbredt i avishuset. Og hva skal man si om en annen  begivenhet samme dag, nemlig ansettelse av ny Hydro-direktør med en Ã…RSLØNN pÃ¥ 4-5 millioner kroner, og det i tider der det opereres med planer om å si opp hundretalls ansatte. For ordens skyld; Hydro er halvt statlig. Hvor blir det av Høyrepolitikerens indignasjon over «ellevilt pengebruk»?

Så en liten avsluttende visitt om den unge gårdbrukeren på Røneset i Sykkulven: 26 år gammel kan han ventelig antas å ha inntektsgivende arbeid i førti år fremover. Med betalte skatter og avgifter gjennom et normalt langt arbeidsliv, pluss betaling for strømmen, vil han sannsyligvis langt på vei gjøre opp for seg. Legger vi til at det heller ikke er veg til gården og kommunen sparer brøyting og veivedlikehold blir regnskapet ytterligere forskjøvet til saueholderens fordel.

Det ville ikke vært for mye forlangt om ogsÃ¥ slike momenter ble trukket inn i Aftenpostens og Solveig  Ruuds «samfunnsregnskap». Hva angÃ¥r stortingsrepresentantens referanse til Donald Ducks verden, avdekker han kunnskap om emnet. Det er kanskje nok for Ã¥ bli sentral politiker i Høyre.

Årsmøte på Lian: Blir styret kastet?

Det er mer uro enn noen gang på Lian. Huseierne føler seg totalt overkjørt og reiser mistillitsforslag mot styret i Lian Vel. Bakgrunnen er en reguleringsplan som  utelukkende er til fordel for hytteeierne, mens huseierne risikerer å tape millioner.

Årsmøtet i Lian Vel arrangeres i grendehuset, som også er barnehage
Årsmøtet i Lian Vel arrangeres i grendehuset, som også er barnehage

 

Enkelte mener styret har drevet hestehandel med naboenes rettigheter, for å sikre de som bor ulovlig.

Styret i Lian Vel har svart med advokat og trussel om injuriesøksmål for formuleringer i mistillitsforslaget. Det er er dermed all grunn til å tro at tirsdagens årsmøte blir livlig. Det kan bli et rabaldermøte!

Premierer ulovligheter

Bakgrunnen for striden er den nye reguleringsplanen for Lian og Kystadmarka som ble vedtatt i november i fjor.

Konsekvensene av planen er at folk som har bygd og bodd ulovlig i området, blir premiert med full bostatus. Lovlige beboere får til gjengjeld nye restriksjoner på eiendommene sine. De største taperne er de som konsekvent har fulgt lover og regler og unnlatt å bygge eller bo ulovlig. Noen av dem mister hyttene sine.

Tre av styremedlemmene i Lian Vel har deltatt aktivt i planprosessen. Alle tre er hytteeiere, to av dem har tidligere fått pålegg om å flytte. Ingen av de lovlige beboerne har fått delta.

Enighet på bakrommet?

Det endelige planforslaget ble lagt fram i april i fjor. Da hadde byråkrati og gruppeledere i bystyret tilsynelatende blitt enige på bakrommet: Dette skulle de gå for, det skulle endelig bli ro og orden på Lian.  Styret i Lian Vel  støttet planforslaget.

Huseierne ble fullstendig tatt på senga. De hadde fått liten og ingen informasjon fra styret i Lian Vel på forhånd, løpet var kjørt: 100 nye hus på Lian, nye og strenge begrensninger for alle andre.

I mistillitsforslaget blir det pekt på at styret i Lian Vel burde ivareta interessene til alle beboerne, ikke bare de ulovlige. Mangel på informasjon, direkte hemmelighold, er også et viktig ankepunkt: Hvis huseierne hadde fått vite hva som ble planlagt, kunne de grepet inn på et tidligere tidspunkt.  Planen ville kanskje blitt annerledes.

Truer med rettssak. 

Mistillitsforslaget fremmes av én enkelt huseier, men storparten av huseierne stiller seg bak. Forslagstilleren ble umiddelbart kontaktet av styrets advokat, som truer med injuriesøksmål. Huseieren har ikke beklaget innholdet, forslaget blir likevel fremmet.

РUtrolig fremgangsm̴te, mener andre huseiere. РStyret i Lian Vel bruker advokat p̴ egne medlemmer for ̴ f̴ dem til ̴ holde kjeft!

Huseierne mener at det bare er en vei å gå, om det skal bli fred på Lian. Velforeningen må få et helt nytt og nøytralt styre. Den videre oppfølgingen av reguleringsplanen må skje i et samarbeid mellom både hytte- og huseiere. 

– Vi gÃ¥r ikke imot  at hytteeierne fÃ¥r bostatus, sÃ¥ et samarbeid burde være mulig, mener huseierne.

Mistillitsforslaget kan du lese her (pdf)

Tidligere saker:

Mysterier på Lian: Kan ordfører eller rådmann forklare?

Nye runder med usikkerhet på Lian

Enda en Lars på vei ut i ødemarken

Kan vi leve uten Venstre? Tenk over saken: Hvilke enestående og viktige saker har egentlig partiet? Bare ta den tiden du trenger. Hvilke dynamiske og nytenkende politikere, ved siden av Dørum og Grande?

 

Lars på tur: Hvor er velgerne?
Lars på tur: Hvor er velgerne?

Den siste meningsmålingen tyder på at folket har tenkt ferdig. Egentlig har vel folket sagt sitt gjennom mange år? Det er lenge siden Venstre trengte mer enn et bøttekott til møtene sine.
Og i framtida slipper vi kanskje Sponheim og hans ondsinnede utfall mot kolleger i politikken.

 

Han har, blant mye annet, kalt Storberget «hopp og sprett-minister». SÃ¥ hva skal vi si om Sponheim selv:  «Ego-Lars», «Lars med kjeften»?

Han vil nok bli husket mer for kjeften enn politikken. Og fremfor alt, han var far til begrepet «Harry-tur» – over grensen etter mat og polvarer.

Konklusjonen blir nok at vi overlever uten Venstre. Undersøkelsen må imidlertid tas med en klype salt. Velgerne hopper altså over til Kr. F. Kan det være ren ønsketenkning? Det er avisen Vårt Land som står bak undersøkelsen.

En helt ny meningsmåling viser imidlertid også at Sponheim er på vei ut.

Fattigdom i Norge? Fjern skylappene!

Det finnes fattigdom i Norge, men ingen gjør noe.

Fattig mor eller far? Da ligger du tynt an i Norge (foto: asbjorn)
Fattig mor eller far? Da ligger du tynt an i Norge (foto: asbjorn)

NÃ¥r noen hevder at vi bør gjøre noe for de fattige i Norge, kommer programmessig et lass av kommentarer: «Vi har ikke fattigdom, se deg om i verden, vi bør være fornøyd med vÃ¥r flotte velferdsstat».

Felles for de som uttaler dette, er at de ikke tilhører gruppen fattige i Norge.

For vi har fattigdom. Mange forskningsrapporter har slÃ¥tt fast at avstanden mellom de med normalinntekt og de fattige er økende.  De som sier at «vi har det sÃ¥ godt i Norge», burde prøve Ã¥ leve for noen fÃ¥ tusenlapper i mÃ¥neden!  

Ikke populært

Hvorfor gjennomføres det ikke fattigdomsbekjempelse i Norge? Det finnes fullt av politiske løfter om temaet.  Ã…rsaken kan nok være at dette ikke er et særlig populært tema blant «folk flest»Â  som er mest opptatt av sin egen pengepung og bensinprisene.

De som tar seg en tur på spa eller skjønnhetssalong i ny og ne og leier hus i Spania eller Frankrike i sommerferien, har selvsagt ingen forutsetninger for å vite hvordan det er å være fattig: Ingen ferier, ikke råd til en anstendig bolig, ikke råd til tannpleie, for å nevne noe. 

Vi jobber jo, sier folk og mener de fattige har seg selv Ã¥ takke. Politikerne fanger signalene, innser at fattigdomsbekjempelse er et lite populært tema – og gjør ingen ting. Vitsen er Ã¥ vinne valget, og da mÃ¥ man holde seg inne med flertallet.

Ingen ensartet gruppe

Men har de de fattige seg selv å takke? De er ikke noen ensartet gruppe. Mange peker på de narkomane,  det blir enklest sånn.  Alle de andre: barn, enslige foreldre og enslige, fraskilte menn, velger man å overse.

Men så er det slik da, at en forskningsrapport fra Fafo slår fast at fattigdom går i arv. Er far eller mor langtidsmottakere av sosialhjelp, går det ofte sånn med barna også. Det er langt mellom løvetannbarna. Sosiale, økonomiske og psykiske problemer overføres fra foreldre til barn. En rapport fra Redd Barna viser at det i 2004 var hele 26.000 barn som levde under fattigdomsgrensen

Dette skjer i en tid der mange foreldre er så godt økonomisk stilt at de kan sørge for sine studerende barn på alle mulige måter, til langt opp i 30-årene!

Arbeidslinja

Den rød-grønne regjeringa har valgt Ã¥ angripe problemet med den sÃ¥kalte arbeidslinja. «Sosialhjelpmottakere skal stÃ¥ opp om morran og ut i jobb». Joda, det ville vært fint det.

Problemet er at det ikke er særlig mange arbeidsgivere som vil  ansette folk som har gått ledige over lang tid. Og det er selvsagt så som så med selvtilliten hos den som har gått langtidsledig også.

For enslige, fraskilte menn (som er overrepresentert blant sosialhjelpmottakerne) blir arbeidslinja en umulighet: Mens de mottar sosialhjelp, opparbeider de samtidig en diger bidragsgjeld til det offentlige! Den gjelda skal nedbetales den dagen de kommer i arbeid. For mange er det snakk om hundretusenvis av kroner.

Gjør noe!

Det er på tide å fjerne fattigdommen i Norge. En stat som har råd til å pøse inn mange titalls milliarder for å demme opp for finanskrisen, burde ha råd til det. Rentenedsettelser har liten betydning for folk som aldri i livet får noe lån.

Kronikkforfatterne peker på et par tiltak: Økt bostøtte og redusert matmoms. Dette vil nok hjelpe dagens fattige noe, (økte sosialhjelpsatser hører med, kanskje borgerlønn som andre foreslår). For barn og ungdom kan i tillegg økt satsing på utdanning bidra. Heldagsskolen med innbakt leksehjelp kan for eksempel bøte på mors eller fars manglende vilje eller evne til å hjelpe barna sine.

Og: NÃ¥r skal sosialhjelpmottakere som ikke har økonomi til Ã¥ betale bidrag, fÃ¥ slippe Ã¥ drasse rundt pÃ¥ en kjempegjeld resten av livet? Slipper de den, kan de (kanskje) bli en del av arbeidslinja….

Nytt innlegg om stønad/trygd: Null i uførepensjon = hele folket i arbeid?