- Skal de bare brenne den fine kisten?

Deretter har vi bedrevet en smule research på temaet kister og priser. Sistnevnte er forresten ikke så lette å få tak i.

25000,-? Tørk av deg det dumme gliset!

La oss anta at den avdøde var forretningsmann med internasjonal bakgrunn. Da velger vi selvsagt ikke en enkel, hvit furukiste! Vi knekker til med en kiste som heter Continental mod 50 «Klassisk kiste av høyeste kvalitet i mahognybeiset kirsebærtre og høyglanset overflate. Kisten er utstyrt med to-delt lokk, kraftig sokkel og bærestang i kirsebærtre. En meget eksklusiv kistemodell i høy prisklasse».

Vi får ikke vite HVOR høy prisklasse men tipper 25000,- ex moms. Eller kanskje mye høyere?

Personlig ville jeg ikke likt å svi av 25000,- til ingen nytte! Det måtte i så fall være for å irritere arvingene. Jeg kunne heller tenkt meg en leasingkiste til 2500,-. Foran krematorieovnen kunne de bare helt meg ut gjennom et lokk i bunnen og kisten var straks klar til ny innsats. Ingen behøvde å vite noe om det.

Det må da være veldig  miljøvennlig? Både med tanke på alt arbeidet som ligger i den fine kisten og i det faktum at man bare brenner kroppen, ikke kisten? I våre dager må man tenke på Co2-utslippene!

Jeg lurer på om begravelsesbyråene har tenkt i de baner? Ingen ser jo hva som foregår når selve kremeringen skjer. Kanskje begravelsesbyrå er en gullkantet butikk! Sett at de tar seg fullt betalt men bruker kistene om, og om igjen… Det er i så fall grov svindel.

Tanken på leasingkister blir mindre morbid jo mer den tenkes. Med slike kister blir det slutt på at klasseskillet følger oss helt inn i døden. Også minstepensjonister og rengjøringsbetjenter kan bli begravet i mahognykister med ekte gullhåndtak! Opplagt en sak for Klassekampen og Friheten!

Første skritt er at vi venner oss til tanken. Det vi sparer på å ikke brenne kister kan gå direkte til fattige og sultne barn rundt i verden. Deretter må vi begynne å stille krav til begravelsesbyråene, som trolig ikke blir direkte kisteglade over denne ideen. 

Hvis du ikke er i det veldedige hjørnet kan pengene brukes til en påkostet urne. Siste nytt fra en årlig begravelsesmesse i Frankrike er en urne, formet som en fotball. Neida, jeg tuller ikke.

Interessert i alternative kister? Se denne lenken
Les også: Nei til dødskjedelige kister!

Skatteflyktninger vil hjem til Bygdøy

Nå kan de selv ha bidratt til at FrP taper valget.

De investerte masse penger i FrP, akkurat slik de investerer i en hvilken som helst eiendom. Investeringen skulle gi dem avkastning, dvs skattelette. Dette er iskalde karer som vet hva de gjør når det handler om penger. Det er derfor de er så styrtrike. Men nå kan de ha bidratt til at FrP taper valget, ved å starte de rikes kronerulling.

 FrP vet at disse pengene er et tveegget sverd. Hvorfor kunne ikke rikingene holdt kjeft og bare langet over pengene? Nå blir det bare enda klarere at FrP ikke er et parti for folk flest.

FrP er for rike som ikke vil dele. FrP er for folk som ikke vil dele med en eneste innvandrer. Ikke med naboen heller, selv om han bor på Bygdøy.

Jeg lurer på hvor Ola og Øystein har tenkt å innvandre? Det blir nok til et land med dyre privatskoler for rike barn. Et fritt land men uten fri legehjelp. Uten gratis bibliotek. Til et land der man ikke syr puter under armene på alkoholikere, narkovrak og tiggere.

Det blir en dyr lærepenge, men gutta har jo penger. Tipper de står på døra en dag og vil inn i gamle Norge. Skal vi slippe dem inn?

Les også:
Årets valgkamp: Følg pengestrømmen!
Ikke mangemillionær? Ikke stem FrP!

Mitt, mitt, mitt!!! Overvekt rammer alltid hamstere. Kilde: Norsk Hamsterforening.

Disse gutta er egentlig ikke interessert i politikk. De er bare interessert i penger. SINE penger som det er dypt urettferdig at de må betale skatt av. Derfor investerer de gjerne noen kroner i politikere som kan hjelpe dem å beholde mer penger. Til helvete med politikken ellers.

Forrige gang det var kronerulling for høyresiden, sto en annen millionær bak. Ola Mæle. Fra sin kjempefest i St. Tropez (anslått kostnad 10 mill) proklamerte han sin misnøye med skattetrykket.

Han ble konfrontert av Martin Kolberg: ”Det koster ca en million å ha et barn (også Ola Mæles barn) på skoler. Ola Mæle betalte kr. 200,- i skatt, og ville selvsagt ikke stille til debatt!

Politikk handler om motsetninger og interesser. Dette kan man prøve å underslå, slik Siv Jensen gjør, på sin vanlige smarte måte: «I motsetning til enkelte andre spytter ikke jeg ut i forakt over folk som skaper verdier i samfunnet og lykkes», sier hun. Hun er selvsagt glad for at de rike vil gi penger til FrP, selv om de ikke vil betale skatt.

Erna Solberg viser også forståelse for de rike undertrykte: ”Mange rike synes det er et problem at de kommer ut med lav skatt”, forteller hun.

Her mangler det vel en liten bokstav? Mange rike synes det er et problem at DET kommer ut,  i media.

Nei til skatt for rike? Ja til Israels okkupasjon? Da stemmer du vel på Siv.

Gleden ved å arve et gullbur er trolig oppskrytt.

Skal vi leke med den tanken? Hva er det sannsynlig at rike barn kommer til å peke på etter hvert som de gror opp?

De trenger ikke peke det dyreste som finnes av leker, sportsutstyr og klær. Det har de allerede og får fortløpende påfyll. En svinedyr caps til 7000,-? Solbriller til 10000,-? Armbåndsur til 140000,-? Pyttsan – spiller det noen rolle? Mor og far har i tillegg kjøpt det som trengs av hus, hytter, båter, biler og kanskje fly. Man kan jo, i mangel av noe ordentlig å peke på, kjøpe seg noe helt sprøtt. Kanskje en selvstyrt torpedo som kan trekke deg på vannski? Petter Stordalen har en slik.

Jeg tror styrtrike barn gradvis slutter å peke på materielle ting. Hva er vitsen med åtte-ti armbåndsur til 140000,-? De går over til å kjøpe seg makt. Makt over kvinner, makt over menn, over venner og fiender. Storslagne fester med tabloidpressen på slep er en måte å gjøre det på. Man kan herse med ansatte i en bedrift eller være sjef for et superlag som knuser alle konkurrenter. Slik som Rimi-Hagen og Rema-Reitan har gjort.

Styrtrike barn arver jo ikke nødvendigvis bare penger, aksjer, biler og eiendommer. De arver ofte også foreldrenes evner, vaner og tilbøyeligheter. Se på sønnene til Reitan. Deres eneste trøst og utfordring her i livet er å være like grådige som sin far. Enkle gutter, men ”det enkle er ofte det beste».

Stakkars neste generasjon rike! Og den neste, som blir enda rikere!! Hva skal de peke på? Politisk makt? Slik verden utvikler seg må det jo komme en revolusjon en dag. De ulykkelige styrtrike kommer til å ligge veldig tynt an, selv om de har kjøpt det ypperste av sikkerhetsutstyr og vakter. Det er jo et annet aspekt av rikdom, de må gjemme seg for paparazzifotografer og lumske banditter og kidnappere.

Bill Gates og hans Melinda vi gi bort storparten av sin enorme formue. Ingen var uhøflige nok til å spørre hva de og barna kom til å sitte igjen med, men man kommer jo et stykke med en liten milliard, også? Nå snakker vi dollar.

Barna deres vil kanskje bli ekle rike. Kanskje ikke? De arver også foreldrenes donasjon til arbeid med fattige og syke i verden. De arver eksempelets makt. Som Bill og Melinda kan de reise rundt og møte noen av verdens mest innflytelsesrike mennesker, i stedet for å sitte i kassa på Rema.

Hva tror du? Er det best å vokse opp fattig? Halvfattig? Rik? Styrtrik? Tanker og teorier om rikdommens antatte virkninger imøteses her på buldr.no.

I mellomtiden klapper vi litt for Bill, Melinda og ikke minst: Alle som har PC. Sammen har de bidratt til Microsofts og Gates rikdom, og selvsagt til donasjonen av en arv til fattige og syke i verden.

Vi er i Storgata i Molde, en morgen i 1972. To unge avisselgere, Robert  (11) og Kjell Inge (14) selger Romsdals Budstikke. Det var vanlig at avisguttene (for dette var manns jobb) sjekket  med hverandre hvor mange aviser de hadde solgt.  Men Kjell Inge ville ikke oppgi tall, han ville sammenligne tykkelsen på avisbunkene!

Liten luring (6) har nå blitt stor.

I det øyeblikk bunkene ble sammenstilt, så Kjell Inge sitt snitt til å flytte tommelen inn over Roberts bunke. Slik kunne han elegant rappe halvparten av Roberts aviser da bunkene igjen skilte lag.

Dette skjedde to ganger før Robert luktet lunta. Men Kjell Inge var tre år eldre og sterkere.

Kjell Inge tjente gode penger, Robert ble stående i gjeld til «Budstikka» da dagens salg skulle gjøres opp. Vi vet ikke om dette var starten på karrieren, eller om han hadde lurt folk før, også.

Kjell Inge Røkke er av bladet Kapital kåret til Norges 7. rikeste med en formue på 12,5 milliarder kroner. Han skal ha uttalt: «Alle snakker om å være lykkelig, men hva er vitsen? Lykke kan aldri kjøpe deg penger».  Det må vi nesten tenke over en stund.

Vi utfordrer også lesere av buldr.no i inn- og utland:

Er noen av dere lurt av Røkke før dette? Oppgi årstall og beløp du ble lurt for, og gjerne metode. Flakslodd i premie til de første og mest/best lurte! Kjell Inge er født i 1958.

Tidligere saker om Røkke/Aker:
Kan vi kalle Røkke en entrepirat?
Sugemerke? Nå er Jens forbanna, også! 
Røkke: Kongen fikk vite at JEG var mest forbanna, ja!

Akerdagen: Fin start, dårlig slutt.

Da ordbruken etterhvert ble noe mindre begeistret, bredte forvirringen seg. Hvem og hva er denne Kjell Inge Røkke, egentlig?

Han skapte sin rikdom som pirat. Med enorme fisketrålere røvet han de store havene og selvsagt andre fiskere. Så feide han hjem og kapret borgen fra Gutteklubben Rik og Grei. At han i farten også røvet med seg et lite båtførersertifikat, er vi glatt villig til å overse. Piraten hadde jo  vist at han kunne kjøre båt.

Nå står piraten på kommandobrua sammen med statsministeren og hele mannskapet. Alle har likedan uniform, dress. De er menn og peker hele tiden opp og frem – mot nye arbeidplasser, ny rikdom, nytt entreprenørskap!

Men piraten har gjort en tabbe som det blir vanskelig å rette opp. Uansett hvordan den aktuelle krangelen utvikler seg. Han blir aldri igjen Den Store Byggeren. Alle ser plutselig klart at entreprenørskapet hele tiden har vært basert på piratskap.

Vi har kanskje en viss sympati for pirater, både her og Somalia, så lenge de robber andre. Ikke når de robber oss.

Det tas herved kaperbrev på følgende nyord, med definisjon: Entrepirat: Dynamisk og nytenkende pirat, med dress. Røver ikke bare andre.

Tidligere saker: 
Sugemerke? Nå er Jens forbanna også! 
Røkke: Kongen fikk vite at jeg var mest forbanna, ja!

Nyere sak:
Stor konkurranse: Hvem ble lurt først av Kjell Inge Røkke? 

Kommentar til Aker-transaksjonen: - Bra forsøk, Helt Konge!

Drit i det - Kjell Inge er i hvert fall rimelig forbanna, og hevder at han nå er veldig mye mer forbanna enn både Brustad og Kjøll tilsammen!! (Legg merke til antall utropstegn).

- Hvorfor er du så sinna da?
- Vi hadde DEN smarte dealen og trodde alt var i boks da de to sleipe xispene begynte å bråke, sier Kjell Inge.
En av dem skal til og med ha sagt: «Kan man egentlig stole på noen som har jukset seg til et båtførersertifikat»?
- Kvinnfolk, sier Kjell Inge og flirer både opprømt og oppgitt til en av de flinke dressguttene som er der akkurat da.
Kongen var forøvrig ikke tilgjengelig for kommentar, da han satt og så en relativt viktig ishockeykamp.

Aftenposten: Bønder (og ender) bør avstå fra pengebad!

Dette har fått Aftenpostens politiske kjendisjournalist Solveig Ruud til å gå «bananas». Avisa kan nemlig «avsløre at regningen for Sp-statsrådenes landsmøteshow» vil bli på ca 3,5 til 4 millioner kroner. Oi oi, her lukter kristenmanns blod. Avisas medarbeider setter seg ned med kalkulatoren og finner ut at hvert år i 40 år må »hver eneste husstand i Sykkulven betale 70 kroner for å finansiere landsmøteshowet.»

Og for å krydre nyheten ytterligere har avisa søkt bistand fra Høyres stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, som indignert og høyrøstet bidrar med følgende dyptpløyende replikk: «Dette er helt Donald Duck. Navarsete stuper i pengebingen som onkel Skrue. Dette er ellevill pengebruk.»

Dermed skulle vel alt være sagt medmindre tilfeldighetene setter de fire millionene i et ganske annet lys. Samme dag som Aftenposten urbanboltrer seg kan vi lese at  avisens konserndirektør går av med flagget til topps og en pensjonspakke på anslagsvis 20 millioner kroner. Mon tro hvor mange kroner det blir per Aftenpost-ansatt?  Kanskje kunne avisa til og med sikret noen utsatte stillinger i krisetider hvis grådigheten hadde vært mindre utbredt i avishuset. Og hva skal man si om en annen  begivenhet samme dag, nemlig ansettelse av ny Hydro-direktør med en ÅRSLØNN på 4-5 millioner kroner, og det i tider der det opereres med planer om å si opp hundretalls ansatte. For ordens skyld; Hydro er halvt statlig. Hvor blir det av Høyrepolitikerens indignasjon over «ellevilt pengebruk»?

Så en liten avsluttende visitt om den unge gårdbrukeren på Røneset i Sykkulven: 26 år gammel kan han ventelig antas å ha inntektsgivende arbeid i førti år fremover. Med betalte skatter og avgifter gjennom et normalt langt arbeidsliv, pluss betaling for strømmen, vil han sannsyligvis langt på vei gjøre opp for seg. Legger vi til at det heller ikke er veg til gården og kommunen sparer brøyting og veivedlikehold blir regnskapet ytterligere forskjøvet til saueholderens fordel.

Det ville ikke vært for mye forlangt om også slike momenter ble trukket inn i Aftenpostens og Solveig  Ruuds «samfunnsregnskap». Hva angår stortingsrepresentantens referanse til Donald Ducks verden, avdekker han kunnskap om emnet. Det er kanskje nok for å bli sentral politiker i Høyre.

Det er nok noe vi ikke har skjønt her. Antakelig er disse lederne noen overmennesker som virkelig fortjener sine bonuser på mangfoldige millioner kroner.

- Sleng et par opsjoner til denne karen og se om han blir mett!

Men det smaker litt rart. Hvilket godt arbeid er det de blir premiert for? At banken går så det suser?

Det må være noe fundamentalt galt med finansfolks syn på seg selv og eget arbeid. Hvem fortjener lønninger/bonuser på flere millioner kroner årlig? Hva er det som er så spesielt med disse menneskene?

Vi andre må innse at den bobla vi levde i, som alle (særlig finansnæringen) hevdet skulle fortsette å vokse, nå har sprukket. Arbeidsplasser forsvinner, antallet konkurser øker kraftig, og blant vanlige folk blir det stadig flere tvangsauksjoner.

Men Finansfolket fortsetter ufortrødent i samme spor. De lager seg nå sine egne bobler, der inntekt og formue fortsetter å vokse. Som sagt, det må være noe vi ikke forstår, unntatt dette: Gangsyn er det visst smått med i finansnæringen.

Alternativt gir de totalt blaffen i hva andre mener. Det er siste fase i en sykdom som heter grådighet.

Kvinner sparer til ferier mens menn sparer til bil og bolig, ifølge en undersøkelse gjort av DnB-Nor

Ifølge en undersøkelse som blir gjengitt i VG i dag , fører dette til at kvinner blir tapere den dagen det evt. kommer til samlivsbrudd.

Deles likt

Konklusjonen er vanskelig å forstå.  De fleste familier opparbeider en formue som består av bolig og bil, evt. hytte.  Ved samlivsbrudd deles alle verdier som er opparbeidet i fellesskap likt, uavhengig av hvem som har spart til hva. Dette er hovedregelen når de to er gift. 

Å si at det er «skummelt» at kvinnen sparer til ferier og til barna, er dermed ganske villedende. I ekteskap er det uinteressant hvilken konto som blir brukt til hva. 

Før ekteskapet

Helt annerledes stiller det seg med hva kvinner og menn sparer til før de gifter seg. Hvis mannen har greid å skaffe seg formue, bolig og bil på egen hånd, er regelen at han beholder eiendomsretten også etter giftemålet.

Da kan kvinnen stå ribbet tilbake etter en skilsmisse. Løsningen er klare avtaler/ektepakt, som sikrer en bedre fordeling. Avtaler er selvsagt ekstra viktig for de som lever i samboerskap, som ikke er regulert av ekteskapsloven.

Pass på gjelda

I artikkelen pekes det også på at kvinner ikke alltid setter seg inn i hvilken gjeld ektefellen hadde da de giftet seg, og at hun dermed risikerer store store overraskelser ved skilsmisse. Dette er et viktig poeng!

Det er mange som ikke er klar over det, men det er faktisk slik at selv om gjelden er mannens særgjeld fra før ekteskapet, så risikerer hun å miste store verdier.  For ifølge ekteskaploven er det faktisk slik at den formuen du hadde med deg inn i ekteskapet, eller midler du har fått i gave eller arvet underveis, skal holdes utenfor delingen. Men har du gjeld, skal du få fradrag for dette ved delingen.

Ekspertenes råd er: Skaff deg oversikt over ektefellens gjeld og sørg for å sikre deg gjennom særeie.