Graakallbanen og kommunen ønsket seg boliger på Lian

Når sjefredaktøren tenker høyt om Bymarka, kan en stakkar Lian-beboer bli skikkelig skremt. - Den røde strek må respekteres, sier han. – Innenfor den skal det ikke bygges. Heller motsatt: eksisterende og ulovlig oppsatte bygg må fjernes.

Skjønner Blix at jeg blir engstelig? Han er heldigvis ikke aktiv politiker, men sjefredaktør i den eneste meningsbærende avisa i Trondheim. Så det blir litt skummelt, likevel.

Det er vel ingen som har motforestillinger mot å verne marka mot utbygging, og til og med utvide den. Blix har gode forslag som kan binde markaområdene rundt Trondheim sammen med Klæbumarka, Vassfjellet og Malvikmarka.

Men han glemmer et vesentlig poeng: I 1995 ble boligområdene på Lian plutselig innlemmet i marka. Nylig har trondheimspolitikerne vedtatt en plan som gir 100 nye boliger der. 40 ubebodde hytter har blitt boliger.

Alle kan påbygges opp til 100 m2.

Ønsker Blix å reversere planen: Rive all bebyggelse, både ulovlig og lovlig? (Slike forslag ble fremmet tidlig på 80-tallet, men fikk ikke tilslutning). Eller mener Blix at den røde strek skal respekteres, men med Lian som unntak?

Antakelig mener han det siste. Og da blir det ganske vanskelig. Det er ikke lett å forsvare både vern og utbygging samtidig.

Kanskje han i stedet skal argumentere for en ny rød strek, som binder de nevnte friluftsområdene sammen og dermed utvider marka. Samtidig kan Lian-områdene igjen legges utenfor. Da blir det mer “orden” på den røde streken, og det blir enklere å opprettholde respekten.

“Den røde strek er allment akseptert som yttergrensen for marka”, sier Blix. Nei, den er ikke det. Når man innlemmer et gammelt og etablert boligområde i Bymarka, må det blir problemer!

Dette innlegget ble sendt til Adresseavisen. Sjefredaktør Arne Blix svarte aldri. Red 14.6.09

 En av forutsetningene for et demokrati, er likhet for loven. Alle skal behandles likt, bare slik kan alle føle seg likeverdige. Man  unngår at visse mennesker eller grupper føler seg tilsidesatt, utsatt eller utstøtt, med alle de farer det medfører. Det finnes neppe noe som virker mer negativt og nedbrytende enn følelsen av urettferdighet.

Nå iverksetter Trondheim kommune grov forskjellsbehandling av beboere på Lian. De er i gang med ulovlighetsoppfølging, men bare overfor noen.

sSlike viktige ulovligheter henger Byggesakskontoret seg opp i nå.

Trondheim Kommune har nylig sendt trusselbrev til beboere på Lian. Garasjer, dukkestuer og vedskjul påpekes.Brevets innhold står i skarp kontrast til det kommunen har vedtatt i ny reguleringsplan overfor andre beboere: Full avlat for 100 ulovlige bo- og byggeforhold, bostatus for hytter og hus og rett til å bygge på.

Det er en politisk skandale og  grov urettferdighet i praktisering av lovverket. Både byråkrater og politikere i Trondheim later som ingen ting. Ja hvem bryr seg?

Kommunen har altså begynt å true lovlige beboere på Lian som har satt opp tildels bagatellmessige bygg  på eiendommen sine.

 En nabo på Lian kommer innom med et brev fra Trondheim Kommune, Byggesakskontoret v/ Bygningssjef Lisbeth Glørstad Aspås. I brevet listes det opp noen forhold som neppe har vært et problem for noen  på 15 – 20 år.

Tilslutt i brevet trues det med ulovlighetsoppfølging. Om akkurat det, skriver Byggesakskontoret på sine hjemmesider:

“Dette (ulovlighetsoppfølgingen)vil bidra til å synliggjøre at kommunen ser svært alvorlig på at lovverket ikke følges. Kommunen mener også at en slik intensivering vil ha en preventiv og oppdragende effekt”.

Dette gjør kommunen før Fylkesmannen har behandlet klagene på ny reguleringsplan.

 Hvorfor driver kommunen plutselig og spiller Tøffe Tom? Byggesaks- og byplankontoret  i Trondheim har rotet med vilkårlige avgjørelser i minst 20 år! Er dette et spill for galleriet for å vise at “her er gutta som kan rydde opp”?

Hvorfor settes det ikke bare en tykk rød strek (!) over alle disse fillesakene, når de kan godta et lass med mye grovere ulovligheter?

Slike spørsmål har jeg stilt både ordfører, rådmann og plankontor i Trondheim: Hva får jeg som svar? De vrir seg unna. Vil ikke svare. Svarer på noe annet i stedet. Det kan man kanskje forstå, men ikke akseptere.

Jeg oppfordrer herved alle beboere på Lian som får brev av denne typen: Nekt! Be kommunen svare skikkelig på disse spørsmålene. Ikke flytt så mye som en fuglekasse! Det er ikke du som opptrer mest ulovlig, men kommunen.

Sist men ikke minst: Det er helt ok at de ulovlige beboerne får bo på Lian. Dette har vært et boligområde med store friarealer,(men  ikke en del Bymarka),  siden før krigen.

Se også: http://buldr.no/2009/03/31/eventyret-om-lianeserne-og-politikerne-i-trondheim-som-kunne-kroelle-sammen-oerene/

Innlegget er et tilsvar til et åpent brev fra Asbjørn Hulaas i Adresseavisen og på buldr.no i slutten av mars,  der han bl.a. stilte følgende spørsmål:  Kan Ottervik forsvare at de som har bygd og bodd ulovlig på Lian premieres med boligstatus, tillatelser til påbygg og økt verdi på eiendommene?

Mens de som lojalt har fulgt lover og regler, “belønnes” med at hus og hytter bortreguleres?

Hulaas stiller også spørsmål ved at det bare var “ulovlige beboere” som fikk delta i planprosessen, mens huseierne konsekvent ble holdt utenfor.

Ordfører Ottervik avviser  alle påstander og spørsmål:  Hun hevder at alle parter har fått delta i planprosessen, planen fører ikke til at etablerte boliger blir mindre verdt osv, og hun unngår å svare på de to viktigste prinsipielle spørsmålene i det åpne brevet: Om premiering av ulovlige byggetiltak og bortreguleringer.

Hun avslutter med følgende konklusjon:

“Formålet med Lianplanen er å sikre storsamfunnets behov for vern av marka som frilufts- og rekreasjonsområde samtidig som Lian bevares og utvikles som et særegent og godt boområde for de enkelte innbyggere. Prosessen har vært lang og vanskelig for alle parter, men det er ordførerens oppfatning at vi nå har en plan som balanserer disse to behovene opp mot hverandre på en god måte. Utfallet av fylkesmannens klagebehandling må vi avvente, men det er uansett viktig at vi tilstreber en mest mulig saklig og korrekt argumentasjon, slik at debatten ikke bidrar til å øke konfliktnivået framover.”

Hele tilsvaret fra ordfører Rita Ottervik finner du her (pdf)

Les også: Eventyret om lianeserne og politikerne i Trondheim som kunne krølle sammen ørene

Det var ikke noe uvanlig, hverken med politikerne eller ørene deres. Hyggelige, flinke folk. Valgt av folket for å styre Trondheim by. Byen er  ikke verre enn andre byer, snarere tvert i mot!

Over byen ruver en ås, Byåsen. Nesten på toppen ligger Lian.

Trondheimspolitiker. Fargen på ørene skyldes hyppig sammenkrølling.

Trikken kjører dit fremdeles, selv om politikerne har prøvd å legge den ned mange ganger.

Der oppe var det frisk luft, fugler som kvitret og snøfresere som brummet muntert i vinternatta. I riktig gamle dager, (før krigen), solgte kommunen tomter til hus og hytter. På den tiden ville kommunen nemlig at folk skulle reise med trikken.

Så en dag var det noen andre som sa: – Åh, så fint! På Lian kunne man bo i en liten rødmalt stue og likevel jobbe midt i byen!

 De  spikret og hamret både tidlig og sent. Ingen skal påstå at lianesere er dårlige snekkere! Men noen kan ha lett for å glemme. De glemte i farten å søke kommunen om byggetillatelse.

En sjelden gang kom kommunen på kontroll. Etterpå sendte de alvorlige brev:

”Pålegg om fraflytting” skrev de. Hver gang gjorde de nye lianeserne akkurat det samme: Skranglet sammen kjerring og unger og søte  labradorvalper og smilte sørgmodig til fotografen og journalisten fra Adressa. Noen ganger lekte ungene lykkelig oppe i trehytter, og journalisten skrev om det herlige bomiljøet  på Lian.

-  Skitt, tenkte politikerne, hver gang det skjedde.

Årene gikk. Lovlige og ulovlige hus og hytter lå om hverandre. Kommunen skrev strenge brev om utkastelse, og de nye lianeserne arkiverte brevene i en bunke på utedoen.

Ellers var det mest fred og ro. Folk fisket mort i Lianvannet og vinket oppmuntrende til bleke turister fra midtbyen.

Det kom nye politikere i Trondheim. De hadde lært et nytt ord:

Dialog.

 Lianeserne spisset ører. – Hva var det?

Nå skulle kommunen lage den reguleringsplanen de hadde drømt om! Tre lianesere, dyktige håndverkere må vite, men uten byggetillatelser, fikk bli med og lage planene. Ingen spurte de som hadde bodd lovlig på Lian i alle år.

Hvorfor skulle de bli med? Hva hadde de å frykte?

 Nå skal vi gjøre en lang og sørgelig historie kort: Byråkratene og lianeserne uten byggetillatelse dukket plutselig fram igjen og smilte bredt. De viftet med en Reguleringsplan der det sto:

”Alle som har bygd og bodd ulovlig på Lian skal få en flott premie: De skal få lov til å bo og kanskje bygge på enda mer. 100 hytter skal bli hus! 40 hytter som ingen bor i kan bli bolighus”. Noen klappet hverandre på skuldrene, men ikke alle.

”Dere som ikke har gjort noe ulovlig på Lian, må nå tenke  mer på natur og friluftsliv, leste mannen fra kommunen. Derfor skal dere rive gjerdene, slik at elgene kan spise salat i kjøkkenhagene. Noen må rive dukkestuer,vedskjul og grillhytter. Dere kan ikke forandre mye på husene, selv om dere blir gamle. ”Hørte ikke”, sa de lovlige beboerne på Lian.

Sjefsbyråkraten kremtet, og hevet stemmen:

”De som IKKE har flyttet ulovlig til Lian og IKKE bygd og snekret ulovlig, får sine hus og hytter bortregulert fra Lian. Dette er premien vår til dem som har fulgt lover og regler”.  De nærmeste hørte at han mumlet lavt:  -Dumminger! Omtrent slik var det.

Nå tror du dette er eventyr? Nei da. 20.november 2008 var det avstemning. Flertallet av politikerne, med eiegode Rita i spissen, stemte JA til den nye planen. Politikerne var bare SÅ glade for at alt hadde ordnet seg, for det hadde sjefsbyråkraten sagt.

-Dialog er tingen, var det en fra miljøpartiet De Grønne som sa.

Oppe på Lian kunne man høre et brøl som økte i styrke. Det er noe med lufta der,  folk blir kolossalt forbanna når de først blir forbanna.

De fleste lovlige huseierne klaget. Men nå hadde politikerne begynt å krølle sammen ørene. Sjefsbyråkraten kunne ta klagene og gjøre hva han ville med dem. Alle visste hva det var.

Folk klaget i avisa også. Åpne brev. Advokater regnet på hva hus- og hytteeiere hadde tapt. Det kunne gå mot den villeste rettssaken i manns minne.

Allerede nå kunne man ane forskjell på politikernes ører. De var helt klart rødere hos Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, De Grønne (ukledelig fargekombinasjon) og Kristelig Folkeparti.  Ørene deres kunne bli  mørkerøde og dessuten sammenkrøllete hvis noen snakket om Lian.

Nå kommer Det Første Store Spørsmålet: Tror du disse politikerne vet at de har vedtatt noe galt? Svar her:

 JA! ( )  NEI! ( ) VET IKKE! ( ) VIL IKKE VITE DET! ( ).

Her kommer det Andre Store Spørsmålet:  Hvis politikerne skjønner at de har vedtatt noe urettferdig, kommer de da til å snu?

Selvsagt! ( ) Ikke helt sikkert…( ) Glem det! ( ).

Så kommer Siste Spørsmål: Kommer du til å tenke på de røde, krøllete ørene ved neste valg?

Gjett om! ( ) Har notert saken bak øret, ja ( ) Er sofavelger og plages bittelitt med politikerforakt. ( ).

 Snipp, Snapp, Snute, men dette eventyret er slett ikke ute.

Årsmøtet i Lian Vel arrangeres i grendehuset, som også er barnehage

Enkelte mener styret har drevet hestehandel med naboenes rettigheter, for å sikre de som bor ulovlig.

Styret i Lian Vel har svart med advokat og trussel om injuriesøksmål for formuleringer i mistillitsforslaget. Det er er dermed all grunn til å tro at tirsdagens årsmøte blir livlig. Det kan bli et rabaldermøte!

Premierer ulovligheter

Bakgrunnen for striden er den nye reguleringsplanen for Lian og Kystadmarka som ble vedtatt i november i fjor.

Konsekvensene av planen er at folk som har bygd og bodd ulovlig i området, blir premiert med full bostatus. Lovlige beboere får til gjengjeld nye restriksjoner på eiendommene sine. De største taperne er de som konsekvent har fulgt lover og regler og unnlatt å bygge eller bo ulovlig. Noen av dem mister hyttene sine.

Tre av styremedlemmene i Lian Vel har deltatt aktivt i planprosessen. Alle tre er hytteeiere, to av dem har tidligere fått pålegg om å flytte. Ingen av de lovlige beboerne har fått delta.

Enighet på bakrommet?

Det endelige planforslaget ble lagt fram i april i fjor. Da hadde byråkrati og gruppeledere i bystyret tilsynelatende blitt enige på bakrommet: Dette skulle de gå for, det skulle endelig bli ro og orden på Lian.  Styret i Lian Vel  støttet planforslaget.

Huseierne ble fullstendig tatt på senga. De hadde fått liten og ingen informasjon fra styret i Lian Vel på forhånd, løpet var kjørt: 100 nye hus på Lian, nye og strenge begrensninger for alle andre.

I mistillitsforslaget blir det pekt på at styret i Lian Vel burde ivareta interessene til alle beboerne, ikke bare de ulovlige. Mangel på informasjon, direkte hemmelighold, er også et viktig ankepunkt: Hvis huseierne hadde fått vite hva som ble planlagt, kunne de grepet inn på et tidligere tidspunkt.  Planen ville kanskje blitt annerledes.

Truer med rettssak. 

Mistillitsforslaget fremmes av én enkelt huseier, men storparten av huseierne stiller seg bak. Forslagstilleren ble umiddelbart kontaktet av styrets advokat, som truer med injuriesøksmål. Huseieren har ikke beklaget innholdet, forslaget blir likevel fremmet.

- Utrolig fremgangsmåte, mener andre huseiere. – Styret i Lian Vel bruker advokat på egne medlemmer for å få dem til å holde kjeft!

Huseierne mener at det bare er en vei å gå, om det skal bli fred på Lian. Velforeningen må få et helt nytt og nøytralt styre. Den videre oppfølgingen av reguleringsplanen må skje i et samarbeid mellom både hytte- og huseiere. 

- Vi går ikke imot  at hytteeierne får bostatus, så et samarbeid burde være mulig, mener huseierne.

Mistillitsforslaget kan du lese her (pdf)

Tidligere saker:

Mysterier på Lian: Kan ordfører eller rådmann forklare?

Nye runder med usikkerhet på Lian

Åpent brev til ordfører Rita Ottervik og rådmannen i Trondheim

Lianspørsmål: - Vi vet du er der, Rita!

Mange tror at Lian-planen ble laget for å hindre fortetting/nybygging i marka. Dette er feil, det har vært masse hus og hytter her siden før krigen. Problemet på Lian (for kommunen) var ulovlig innflytting i hytter og at hyttene ble ulovlig påbygd.

Kan noen forklare hvorfor reguleringsplanen da ble som den ble?

1. Blir det flere eller færre mennesker på Lian når kommunen sier ja til at 100 hytter kan bli boliger, deriblant 40 som er ubebodd i dag?
2. Blir hyttene mindre eller større når de nå kan bygges ut til 100 kvadratmeter?
3. Hvorfor ble Lian plutselig innlemmet i Bymarka (1995), når målet øyensynlig ikke er å stanse byggetiltakene? Og hvorfor fikk ikke beboerne vite om dette på forhånd?

Formålet med Lianplanen sies å være hensynet til friluftslivet, derfor legges det strenge bestemmelser på de lovlige husene. Mange får nå hverken tilpasse hus til livsløpsstandard eller bygge dukkestue eller drivhus, og verdien på husene har gått dramatisk ned.

1. Hvordan harmonerer hensynet til friluftslivet med at det tillates 100 nye boliger på Lian?
2. Hvorfor skal lovlige beboere tape penger på at ulovlige bygg godkjennes?
3. Er det viktig for friluftslivet at det ikke er gjerder eller skigarder langs  trafikkerte veier på Lian?

Storparten av de lovlige beboerne på Lian har klaget på reguleringsplanen og saksbehandlingen og krever ny behandling.

1. Hvorfor vil ikke politikerne ta stilling til klagene?
2. Hvorfor delegeres klagebehandlingen til Plankontoret, som jo har utformet  alle bestemmelsene?
3. Er ikke resultatet gitt? Avslag, det er makta som rår?

Og Rita – du som er sjef og øverste ansvarlig: Synes du dette er demokrati? Og hvorfor var det bare ulovlige beboere som fikk bli med på diskusjonen, da reguleringsplanen ble laget? Juridisk sett bodde de ikke på Lian! (Men nå gjør de jo det, alle sammen, for Plankontoret sa nei til å utsette reguleringsplanen til klagebehandlingen var ferdig.)

Rita – dette kan du rydde opp i!  I motsatt fall, ta en rask telefon til rådmann og be ham ordne opp og svare på disse spørsmålene!

Mange leser dette. Sikkert fristende å bare overse det, men vi følger med! Og egentlig stoler vi fortsatt på at noen vet forskjell på rett og galt i denne byen.

Målet var å skjerme Bymarka og stoppe ulovlig utbygging. I ny reguleringsplan får ca 100 hytter på Lian boligstatus. (foto: dan)

Ola Halle, som er saksbehandler for Lian-området på byggesakskontoret, sier til buldr.no at de som nå planlegger bygging og fremmer byggesøknader, får beskjed om at byggetiltakene skjer på egen risiko, selv om de blir godkjent i kommunen.

 
En flom av klager

Etter at reguleringsplanen for Lian og Kystadmarka ble vedtatt i Trondheim bystyre i november i fjor, har det kommet inn rundt 80 enkeltklager samt en fellesklage fra Lian Huseierforening. Samlet har de aller fleste av de lovlige beboerne i området klaget på reguleringsplanen, som de mener tilgodeser hytteiere som har tatt seg til rette, på bekostning av lovlige beboere.

Ifølge reguleringsplanen er så godt som alle hytter nå omregulert til boliger som kan bygges ut til 100 kvadratmeter, og ulovlig utbygging inntil 100 kvadratmeter kan også bli godkjent. Lovlige beboere mener på sin side at de har fått svært rigide bestemmelser å forholde seg til, og mener å kunne dokumentere verditap på eiendommene.

Det er uvisst hva som blir resultatet av klagebehandlingen. Storparten av klagerne krever ny behandling av Lian-planen, og det kan ta svært lang tid før saken blir avgjort.

Ingen politisk behandling

Foreløpig har det ikke kommet inn konkrete byggesøknader fra hytteeiere på Lian, men flere har vært til forhåndskonferanse om byggeplanene sine. I den vedtatte reguleringsplanen er det lagt opp til enkel saksbehandling for de som vil bygge ut hyttene sine til 100 kvadratmeter. Det samme gjelder “ettergodkjenning” for de som allerede har bygd ut hyttene sine ulovlig.  Administrasjonen skal selv gi tillatelser, uten politisk behandling.

Lian Huseierforening ba om at klagene måtte gis oppsettende virkning for å sikre at  det ikke skulle gjennomføres utbygging som blir vanskelig å reversere.  Kravet ble imidlertid avvist.
Ifølge byplansjef Ann-Margrit Harkjerr kan ikke kommunen utsette iverksettelsen av en reguleringsplan, fordi planen som sådan ikke inneholder noen vedtak om byggetiltak.
- Dersom klagere krever utsettelse av tiltak som kan godkjennes ut fra den nye reguleringsplanen, må hver enkelt byggesak påklages, sier hun.

Mange runder gjenstår

Byplansjefen sier plankontoret tar sikte på å ferdigbehandle klagene i løpet av mars. Etter planen skulle klagebehandlingen vært sluttført før utgangen av februar, to måneder etter at klagefristen gikk ut.

Om plankontoret gir klagerne helt eller delvis medhold, blir det nye runder. Dersom klagene blir avvist, skal de videre til fylkesmannen. Lian Huseierforening har i tillegg varslet rettssak dersom klagene blir avvist både kommunalt og hos fylkesmannen.