Kan en statsråd være menneskelig?

Det har oppstått en interessant diskusjon etter at Bjarne Håkon Hanssen ringte sykehustopper på vegne av venn og samfylkIng Inge Ryan (SV).

Har en statsrÃ¥d lov til Ã¥ gripe inn nÃ¥r en venn som er innlagt pÃ¥ sykehus, forteller om  «merkelige» forhold i behandlingen? Eller skal han lukke ørene og ikke gjøre noen ting?

Beklagelser og forklaringer. Noen ganger ville det kanskje vært bedre å holde kjeft?
Beklagelser og forklaringer. Noen ganger ville det kanskje vært bedre å holde kjeft?
Etter «stormen» av klager fra sykehusansatte pÃ¥ det de kaller utidig press fra helseministeren, virker det som Hanssen burde overhørt klagene og latt det skure og gÃ¥.  Jens Stoltenberg mener tilsynelatende ogsÃ¥ det. Vennetjenester skal man ikke ha noe av!

 Bjarne Håkon Hanssen er som vanlig åpen og oppriktig, men slik Dagbladet siterer ham, får vi en interessant grensedragning: Hanssen beklager at han tok noen telefoner på vegne av en venn, men sier han forbeholder seg retten til å gjøre det samme som pårørende.

Altså: Han vil forholde seg passiv om en venn klager på sider ved behandlingen han får på sykehus, men vil gripe inn kun om det gjelder egen familie!

Mest sannsynlig er det ikke helt slik. Hanssen viser bl.a. til at han ogsÃ¥ har tatt «noen telefoner» pÃ¥ vegne av andre (ukjente) som har henvendt seg til ham. Dette er imidlertid sÃ¥ vanskelig farvann at det er vanskelig Ã¥ trÃ¥ riktig.  Kan Hanssen, sÃ¥ lenge han er statsrÃ¥d, ogsÃ¥ opptre som menneske og pÃ¥rørende?

Eller et nytt spørsmål: Hvorfor var det så kritikkverdig at han ringte? Har Bjarne Håkon Hanssen noen mulighet til å legge press på sykehusansatte? Har han noen maktmidler?

Nei, han har ikke det. Og det er lenge siden folk bukket og skrapte for en statsrÃ¥d, heller tvert om.  SÃ¥ noe «press» kan det dermed ikke være snakk om.

Det det er snakk om, er en Dagblad-skapt storm i et vannglass. Én av helsetoppene Hanssen ringte, tipset Dagbladet om at dette kanskje kunne være en sak. Dagbladet ringte sÃ¥ rundt til leger, organisasjoner og politisk opposisjon, andre medier følger opp – og dermed var det hele i gang.

Hvor skal de rike bo når FrP taper valget?

Skatteflyktninger vil hjem til bygdøy
Skatteflyktninger vil hjem til Bygdøy
Stakkars Ola Mæle, Øystein Stray Spetalen og alle de andre rikingene. Vil de virkelig flytte fra oss? Jeg ser dem for meg der de kjefter på ungene sine og prøver å holde styr på alle koffertene. De skal flytte seg selv og alle pengene langt bort fra grådige Norge, kanskje dit John Fredriksen har pengene sine?

NÃ¥ kan de selv ha bidratt til at FrP taper valget.

De investerte masse penger i FrP, akkurat slik de investerer i en hvilken som helst eiendom. Investeringen skulle gi dem avkastning, dvs skattelette. Dette er iskalde karer som vet hva de gjør når det handler om penger. Det er derfor de er så styrtrike. Men nå kan de ha bidratt til at FrP taper valget, ved å starte de rikes kronerulling.

 FrP vet at disse pengene er et tveegget sverd. Hvorfor kunne ikke rikingene holdt kjeft og bare langet over pengene? Nå blir det bare enda klarere at FrP ikke er et parti for folk flest.

FrP er for rike som ikke vil dele. FrP er for folk som ikke vil dele med en eneste innvandrer. Ikke med naboen heller, selv om han bor på Bygdøy.

Jeg lurer på hvor Ola og Øystein har tenkt å innvandre? Det blir nok til et land med dyre privatskoler for rike barn. Et fritt land men uten fri legehjelp. Uten gratis bibliotek. Til et land der man ikke syr puter under armene på alkoholikere, narkovrak og tiggere.

Det blir en dyr lærepenge, men gutta har jo penger. Tipper de står på døra en dag og vil inn i gamle Norge. Skal vi slippe dem inn?

Les også:
Årets valgkamp: Følg pengestrømmen!
Ikke mangemillionær? Ikke stem FrP!

Årets valgkamp: Følg pengestrømmen!

Rikingenes kronerulling for FrP er møtt med motaksjon: Hjelpepleier Kristin Sæter oppfordret folk til å gi 100 kroner hver til de rødgrønne. På fire dager kom det inn 137.000 kroner, det vil si at nesten 1400 personer spontant ga en hundrings hver.

Barack Obama hadde stor suksess med grasrot-aksjoner for å skaffe penger til valgkampen.
Barack Obama hadde stor suksess med grasrot-aksjoner for å skaffe penger til valgkampen.
Dessverre får vi neppe vite hvor mange av de aller rikeste i Norge som gir 10.000 kroner (eller mer) til FrP, til det er vel saken litt for betent. En beregning Klassekampen har foretatt, viser at landets 17 rikeste vil får en samlet skattelette på ca 520 millioner kroner med FrPs skattemodell.

«Få opp lommeboka, feiginger!», skrev investor Øystein Stray Spetalen til sine venner, mens aksjemegler Stein Hansen i Arctic Securities sendte følgende oppfordring:

«Våkn opp er ordet som gjelder nå! Vi ender opp i et land hvor det som gjelder er å være uføretrygdet eller medlem av Taliban!». Var det noen som trodde at det er en viss sammenheng mellom rikdom og intelligens?

Dekkbaron Tommy Sharif har forlengst meldt seg pÃ¥ laget og vil gi penger til FrP. – Vi er alle «folk flest», hevder han.

Høyre slipper Ã¥ ty til kronerulling. I desember fikk partiet hele 10 millioner kroner fra skipsreder Johan Jørgen Ugland, blant annet kjent for Uglands hus i skatteparadiset Caymanøyene. Huset gir adresse til nesten 19.000 postkasseselskaper og ble av Obama kalt «et skammens hus».

I kriminaletterforskning heter det: Følge pengestrømmen! Kanskje vel sÃ¥ viktig nÃ¥r velgere skal finne ut hvilke partier som er partiene for «folk flest»?

En saksopplysning: Kristin Sæters aksjon har hittil gitt over 130.000 kroner i grasrotstøtte til Arbeiderpartiet via en «klikk og gi-ordning» pÃ¥ partiets hjemmeside. Hverken Senterpartiet eller SV har noe tilsvarende pÃ¥ hjemmesidene sine, kanskje en idé?

Les også: Ikke mangemillionær? Ikke stem FrP!

Har rosa småjenter jaktinstinkt?

To venner besitter enorme kunnskaper om jakt og sportsfiske. Den ene har knertet et utall harer og ørreter. Den andre har klisterhjerne og kan navnet på det rareste lille kryp som finnes i en fiskemage.

Til tross for dette hadde herrene utviklet et glødende raseri overfor tendensene til Ã¥ omtale fiske som jakt, i moderne litteratur om emnet: – Ørretfiske er slett ikke jakt, men gleden over Ã¥ være ett med naturen, mente mine venner. Elvens myke kurver og fjærmyggens forførende dans hadde ført dem ut i et filosofisk villniss.

Snart skal de ut og jage sommerfugler
Snart skal de ut og jage sommerfugler
Det var duket for fisketur og hyttedebatt. Vi er enige om en god del, blant annet at blank Siemers akevitt ikke ødelegger gode samtaler. Jeg gikk øyeblikkelig i strupen på dem og forfektet et motsatt syn: Nettopp jaktinstinktet og vår genetiske arv fra steinalderen driver oss. Hva skulle ellers forklare at et lite yndig vesen i rosa kjeledress fisker i timesvis på isen? Når offeret rykker i snøret har hun glemt Barbiedukken. Et villskapens jakthyl skingrer over vannet og gjennom dype skoger. Så kakker hun den bestemt i hodet. Hun, som egentlig ikke liker fisk, skal spise den.

 Jeg har definitivt  fått inn et støt. De skuler på en måte naturfilosofer ikke burde. Vi tar én i den andre foten også. Mens regnet pisker rutene glir samtalen videre gjennom kulper og stryk.

Vi snakker om indianerhøvding Seattles brev til  den amerikanske presidenten som ville kjøpe  hans land. ”Hvordan kan man kjøpe himmelen? Hvordan kan noen eie regnet og vinden? Jorden tilhører ikke oss. Det er vi som tilhører jorden”. Er det ikke merkelig hvordan gamle ord kan røre?

Vi har ikke skiftet tema. Vi er på besøk i en kultur der kunnskap om natur var en livsnødvendighet. Sløseri og overforbruk var selvmord. Du skulle ikke brenne større bål enn nødvendig.

Derfor skal vi skal ta med barn på jakt og fisketur, på jakt etter  evige sannheter.

Bør man delta i debatter der man risikerer å tape?

Tyrkiske parlamentarikere lærer hverandre å kjenne.
Tyrkiske parlamentarikere lærer hverandre å kjenne.
– Det var da et forunderlig spørsmÃ¥l, sier den garvede debattredaktøren hos buldr.no og skotter forskende over brillekanten. – De fleste av livets smÃ¥ og store debatter kommer jo pÃ¥ stripe, uansett hva man velger!  Noen vinnes, noen tapes. Hvis man vinner alle – mot ektefeller, svigermødre, kolleger, barn og barnebarn, minker antallet motdebattanter gradvis. Snart har du ingen.  Slik er det, sier debattredaktøren fornøyd og anser debatten som ferdig.

  – Hvis man kan velge, hender det at man bør unngÃ¥ debatt?
РSelvsagt. Hvis du har r̴tne argumenter. Hvis temaet er dumt. Men generelt vil begge parter ha positivt utbytte av ̴ bryte meninger.
РHvis det er flere parter da? Et publikum, ogs̴?
– De fleste vil nok i større grad foretrekke Ã¥ vinne debatter med publikum til stede. Det gÃ¥r pÃ¥ æren løs Ã¥ tape.
– SÃ¥ hvis man bÃ¥de har dÃ¥rlige argumenter og et publikum, bør man unngÃ¥ debatt?
- En debatt må ikke nødvendigvis utføres som en krig. Debattantene kan erklære at det viktigste ikke er å drepe hverandres argumenter men å lære. Å skape ny innsikt.
– Men hvis den nye innsikten evt fører med seg et logisk krav om endring, hos en eller flere av partene?
– Vel… Dette er noe man bør vurdere pÃ¥ forhÃ¥nd. Hvis man har kolossalt dÃ¥rlige argumenter, ikke vil lære og ikke vil endre noe og i tillegg har publikum,  sÃ¥…
РUnng̴r man all debatt?
– Ja.
РHva vinner man p̴ ̴ unng̴ debatt? Status Quo?
– PÃ¥ kort eller lang sikt, ja.
РFinnes det noe p̴ tapssiden?
РMan taper jo respekt da, for ̴ feige unna, men bare hvis publikummet er stort.
– Hvis det er lite da?
– Da mister man bare bittelitt selvrespekt.
– Kunne debattredaktøren oppsummere dette, kanskje komme med ei lita tilrÃ¥ding?

Debattredaktøren klør seg tenksomt på et gammelt myggstikk.– Det handler ikke bare om klokt og  uklokt. Det handler om lyst, for pokker! Hvis du ikke har lyst til å tape selv bittelitt selvrespekt, tar du selvsagt den fordømte debatten! Særlig hvis det ligger an til  en god og spennende debatt som du egentlig har  lyst på! Selv om det kan gå rett til helvete! Det kan gå bra, også!

Klart det, sier debattredaktøren opprømt.

Les også: Følg debatten om Adresseavisen, Midt-Norges Berlusconi: Full kontroll over ytringsfriheten!