Bibel Light: Kan sminke redde en døende norsk kirke?

Kirken er ikke særlig frisk i Danmark, heller. Der har man oppdaget en del ”grums” og slagg i bibelen. Lektor i teologi Troels Nørager, vil fjerne eller tone ned den oppbyggelige historien om Abraham som gjorde alle forberedelser til å drepe sin elskede sønn Isak. Oppdragsgiver: Storsjefen der oppe – Gud Fader selv.
Nørager kaller dette ”foredling”. Det kan også kalles sminke. Eller «Bibelen Light».

 Vår Herres lydige drapsmann, slipper unna jobben.Sauen aner uråd.

Abraham, Vår Herres lydige drapsmann, slipper unna jobben.

Spebarna kommer til kirken fremdeles. De vet ikke bedre. Konfirmantene vegrer seg i økende grad. De døde bæres inn. Jula er kirkens eneste trøst. Men ellers må vi vel begynne å se sannheten i øynene? Den Norske Kirke raller på siste salmevers. Den er så hellig og kjedelig at alle kirkene står tomme mesteparten av tiden. Det hadde ikke hjulpet å montere Stresslesser i kirken! Og nå ligger det an til å fjerne alle grusomme men forsåvidt oppkvikkende historier om folk som ble forvandlet til saltstøtter og en far som ville ofre sin sønn for Gud.

 Blind tro. Tro og lydighet fremfor kjærlighet. Allianser mellom makthavere, der de geistlige en gang hadde en plass. Er det ikke nettopp dette som har båret Den Norske Kirke opp gjennom historien, helt til det forbannede demokratiet kom og ødela alt?

Så er spørsmålet om det nå er tid for Bibelen Light?

– Å nei da! Vi kan ikke kassere bibeltekster, sier teologen. – Men vi må forholde oss annerledes til historier om både saltstøtter og barnedrap.

Hva nå det betyr.

Nørager erklærer seg som demokrat, fremfor alt. Den verdslige moralen må gå foran alt.
Historien om Abraham med kniven bør tones veldig ned, også fordi den kan minne om islam! Gud forby…

Så blir spørsmålet: Kan man sminke en autoritær religion i demokratisk retning? Er det ikke nettopp de ekstreme retningene som har suksess i dag?

Her på berget anbefales kristne å stenge kirkene, i hvert fall om vinteren. Besparelsene kan gå uavkortet til fattige syndere og enker. Alt teologisk grums bør skjæres bort, det lille som blir igjen er kanskje et lite hefte med Jesus som moralsk forbilde? Han var jo demokrat!

Hekt mannen ned fra korset. Han var ikke Guds sønn og trenger ikke lide lenger for vår skyld.

Siv Jensen lukter kristenmanns blod.

Heldigvis er det slik at mens Siv får talen sin skreddersydd av eksperter fra USA, så popper likevel «vanlige» FrP-ere opp:

Anders Kylland fra Aust-Agder tar til orde for å gjeninnføre bordvers og andakt i klasserommene. Da blir det sving på sakene, og KrFere kan lures til å stemme FrP, mener han.

Siv jensen: Frommere enn KrF og varm tilhenger av Israels "krig" i Gaza.

Siv Jensen: Frommere enn KrF og varm tilhenger av Israels "krig" i Gaza.

Det er bare én hake ved dette: Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har slått fast at KRL-faget i den norske skolen var et brudd på menneskerettighetene. Det sitter noen barn der nede i klasserommet som er buddister eller ikke tror på noen gud. Ganske mange barn gjør ikke det. Så hva har Kylland og andre tenkt å gjøre med det?

Kylland er en helt vanlig FrP-er. Han går derfor inn for den sterkestes rett. Så får heller elever med en annen religion gå ut av klasserommet før bordverset eller andakten. Der ute  kan de stå og høre klassen synge «O’ du som metter liten fugl…»

– Vi skal ikke tilpasse vårt regelverk til andre religioner, livssyn eller innvandrere. Det er de som skal tilpasse seg, sier Kylland til VG

Siv har på sin side funnet en helt annen og minst like virkningsfull tilnærming til KrF-velgerne. Også den i sterk strid med menneskerettighetene. Hun støtter okkupasjonsmakten Israel helt og fullt, uansett hva den gjør.

Og selvsagt: Siv ble rasende da Mads Gilbert rapporterte fra sin hverdag på et palestinsk sykehus, der han bisto med amputasjoner og så barn dø etter angrepene fra Israel: 410 barn ble drept. 1631 barn ble såret, mange invalidisert.

Siv Jensen ble mottatt som en statsleder da hun besøkte Israel. Delegasjonen fra SV ble neppe møtt med samme entusiasme.

Hvem ønsker seg et homofilt barn?

Svaret er, at det gjør ingen riktig ennå. Et homobarn er i samfunnet fremdeles ikke like godkjent og akseptert som andre barn.  Et slikt barn må kjempe mot fordommer, kanskje selvforakt. Hvem ønsker at barnet man får skal ha flere problemer enn nødvendig?

 

I forgrunnen: Kjærligheten. Bak: Makten.

I forgrunnen: Kjærligheten. Bak: Makten. Foto: Knut A. Nygaard.

Sannheten er at vi alle ønsker at  barna våre skal være så normale som mulig. Helst ikke Downs Syndrom og helst ikke Cerebral Parese. Jeg hører protestene: Det er jo alvorlige handikap!!! Ok, et stykke på vei så alvorlige som samfunnet vårt gjør dem.

Nå vet jeg at man skal være veldig varsom med Det Frie Ord for tiden! Hva har jeg egentlig skrevet her? Har jeg skrevet et eneste stygt ord om homofile? Nei, bare at de fortsatt risikerer å måtte kjempe hardt! Har jeg sammenlignet homofili med alvorlige sykdommer? Les en gang til, jeg har ikke det!

Poenget er at det er stor forskjell på «å ønske» og å «akseptere». Jeg tror at foreldre blir minst like glade i homofile barn som heterofile barn, også fordi foreldrene veldig fort blir delaktige i barnets krig mot fordommer. Kanskje i en krig mot  egne fordommer?   Og i gamle dager fikk man ingen barnebarn, heller…

En gang i fremtiden er det kanskje helt likegyldig om et barn har den ene eller andre seksuelle legningen. Da først kan vi være helt ærlige og si: Homofili er intet handikap.

Det Frie Ord har skritt for skritt kjempet busemennene bakover i debatten om homofili. Det er snart bare noen kristne fundamentalister igjen. Vi kan ikke hyle dem til taushet ved hjelp av trusler og demonstrasjoner.

 Tenk hvilken fantastisk debatt vi har fått nå, fordi Fritt Ord-prisen går til Nina Karin Monsen!

Hun er jo et funn! Hun bidrar til at vi ser klarere hvor skillelinjene går, hun får fram nye argumenter men også grums.

Men først og fremst fungerer hun som en klangbunn. Vil noen at den klangbunnen skal bli borte?

Les også
Fritt Ord: Finnes det NOEN grenser når mobben lukter blod?

Kredittkort i Svolvær kirke? Vær sterk i troen, Herren sørger for sine!

 Hvis Herren var noenlunde allmektig, ville han nok sørget for kirkene sine. For,  som det så viselig er sagt: Ikke en fugl faller til jorden uten at Herren vet det.  Slik er det med kirker, også. Skal de ned, så skal de ned. Det er vel en høyere mening med det?

 

Fra en andakt i Svolvær kirke.

Fra en andakt i Svolvær kirke.

Nå er Herren riktignok kjent for å være relativt uransakelig. Kanskje det er Hans vilje at kirkene SKAL være iskalde og trekkfulle, på linje med selve religionen? Det er jo derfor kirkebenkene er så vonde å sitte på. Man skal lide og se opp på korset. Der henger han også og lider. Gjennom halvt lukkede øyne ser han ned på en kortterminal. Geskjeftige kirketjenere i Mammons tjeneste. De vil ha mer penger til Svolvær kirke

Hensikten er god, sier lederen i menighetsrådet. Vi vil ikke hindre folk i å gi kollekt, selv om de har glemt penger. Men hva gjør man når folk har glemt kredittkortet, også? Utsteder gjeldsbrev? Når pengene i kisten klinger…

Friele og Fritt Ord-prisen: Monsen slåss med blanke våpen

Kim Friele har sans for sterke ord.  Hun karakteriserer Fritt Ord-prisen som sølvpenger og judaspenger, og vil levere  prisen  tilbake. Hun vil ikke være i samme selskap som Nina Karin Monsen.

Friele har nok tygd på dette en stund. Hennes standpunkt er kanskje ansporet av utallige telefoner fra journalister som har etterlyst en reaksjon.
 

Friele. Misliker Nina Karin Monsens stemme. (Famsimile Dagbladet)

Friele. Misliker Nina Karin Monsens stemme. (Faksimile Dagbladet)

 

Hvorfor er det så utålelig for Kim Friele at Nina Karin Monsen får Fritt Ord-prisen? Moralfilosofen har kommet med mange sterke uttrykk som kan oppfattes sårende, særlig når de er tatt ut av den opprinnelige sammenhengen. «Kjønnsfascisme» og «rugekasser» er ikke spesielt pent. Men det er bare ord, og i denne sammenheng er ord blanke våpen.

 Bruker hardt skyts

På den annen side: Kim Friele har også selv sansen for å bruke hardt skyts. Hun var en svært omstridt generalsekretær i DNF-48.  Da hun fikk Fritt Ord-prisen (1978), var det i et tiår preget av sterk strid innad i forbundet, med eksklusjoner og uenighet om svært mange saker, bl.a. kvinnesak. 

Hennes kampskrifter for homofile var, den gang de ble skrevet, brannfakler som det ble reagert sterkt på. Det var denne upopulære, men uredde kampen hun fikk Fritt Ord-prisen for. Har hun glemt det?

Skal styrke ytringsfriheten

Formålet med Fritt Ord er entydig og klar: «Institusjonen Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord.»

Kim Friele ønsker vel ikke å endre denne formålsparagrafen? Det er ikke bare ytringene som belønnes med Fritt Ord-pris, men klimaet, motet og motvinden! Det finnes temaer man ikke tør snakke om, fordi man raskt  stemples som både rasist, homohater og det som verre er.

Lettvint argumentasjon

Nina Karin Monsen tør å slåss for sine meninger. Derfor fikk hun prisen, selv om mange er sterkt uenig i det hun skriver. Enkelte kritikere har ikke en gang lest det hun har skrevet, men kjapt tilegnet seg en del ord og uttrykk som kan underbygge et lettvint standpunkt.

Friele faller for fristelsen til å være lettvint selv. Å si at Fritt Ord-prisen like gjerne kunne blitt tildelt Irans presient eller Vigrid, faller på sin egen urimelighet.

Nei, Friele. Behold pengene og reis på tur sammen med kjæresten! Skriv en brannfakkel, selv om Hurtigruten gir fred i sinnet.

En liten digresjon: Uttrykket judaspenger og sølvpenger er kanskje ikke  velvalgt i denne sammenheng? Det lyder flott, men meningsinnholdet er at noen forråder en «venn» i den hensikt å skaffe seg økonomisk gevinst….

Tidligere innlegg: Vi trenger Nina Karin Monsen – ikke et tankepoliti!
Mer: Andre prisvinner støtter ikke Friele, osv Innsamlingsaksjon for Friele, Bør Fritt Ord-prisen avvikles (insignificances)