Det å gå med skjerm døgnet rundt, påvirker hele livet.

Dette er Kaya, hun ble bare knapt 8 måneder gammel. Hun har levd mer enn to og en halv måned av det korte livet sitt med skjerm. På slutten også med sokker på beina.

Årsaken er en parasitt som heter demodex canis eller hårsekkmidd. Kaya hadde en arvelig immunsvikt som førte til at midden kunne formere seg i voldsomt omfang. Resultatet ble hårløse partier og  infeksjoner, demodikose, eller demodex som mange kaller det

Det startet da hun var mellom 4 og 5 mnd. gammel. Da fikk hun litt utslett under buken, og det var et lite hårløst parti på den ene overleppen. Vi antok at utslettet under buken skyldtes for mye bading og behandlet med sinksalve og andre salver.  Vi trodde også at hun selv hadde skrapt vekk hårene på overleppen,  fordi hun plagdes med en melketann som ikke ville ramle ut av seg selv.

Et av de første tegnene, bl.a. en flekk på neseryggen og et hårløst parti på overleppen

Slik var det ikke. Det oppsto en flekk på neseryggen. Deretter fikk hun flere hårløse partiet, og det kom «kviser» og sår, så vi dro til dyrlegen. Dessverre ikke til vår faste, men den som var nærmest. Han satte henne på en én måned lang antibiotikakur og mente utslettene skyldtes allergier.

Da startet et vanskelig liv. Skjermen satt på, dag og natt. Noen få sekunder uten skjerm førte til biting og riving i de kløende utslettene, og det oppsto svære kjøttsår.  I tillegg fikk vi en mistanke om at det kanskje var reveskabb, dermed fikk hun heller ikke treffe andre hunder.

Tida gikk, Kaya ble ikke bedre, men verre. Vi dro til vår faste dyrlege. Han valgte heldigvis å ta hudavskrap og kunne lett se hårsekkmidden i mikroskopet. Vi hadde endelig en diagnose, valgte Advocate som behandlingsform,  og hadde store forventninger til at dette skulle virke.

Det gjorde det også, på et vis. Ansiktet ble bedre. Men samtidig dukket det opp nye områder rundt omkring på kroppen, særlig på labbene. Til slutt hadde hun så vondt at hun helst ikke ville gå ned i gresset for å gjøre fra seg. Heller ikke med sokker.

Nå har demodikosen utviklet seg videre. Ansikt, poter og store deler av kroppen ellers er angrepet

Hun hadde ikke noe godt liv. Alt ble preget av intens kløe og den hersens skjermen. Og ikke nok med det, hun måtte dusje nesten hver dag, noe hun syntes var svært stressende.  I tillegg måtte hun smøres både morgen og kveld på de vonde stedene. Om natta fikk hun det beroligende middelet Calmivet for å sikre en god natts søvn. Det har vært en forferdelig periode for oss alle, mest for stakkars lille Kaya.  Hun har klødd og klødd, til tider helt frenetisk.

Dette er en lidelse som er arvelig. Hvis både mor og far er bærere av denne immunsvikten, kan én eller flere valper i kullet få den alvorlige graden av demodicose. I Sverige har de en tilråding om hva oppdrettere bør gjøre når en valp får denne lidelsen: Både mor og far

Her er labbene fortsatt "noenlunde", men til slutt haltet hun rundt og ville helst ikke gå ned fra terrassen.

og søsken bør tas ut av avl, for om mulig å stanse utbredelsen.

I Norge finnes det ingen rapporteringsplikt. Vi fikk den svenske tilrådingen fra dyrlegen og ble bedt om å overlevere den til oppdretteren, det var alt

Vårt håp er at kennelklubben går inn i denne materien. Alt må gjøres for at lidelsen ikke får større utbredelse, slik at andre valper må gjennomgå de samme lidelsene som Kaya.  Dyrlegene burde bli pålagt innrapportering til kennelklubben, som i sin tur burde pålegge oppdrettere å ta foreldre og søsken ut av avl. Denne ordningen finnes for andre arvelige lidelser.  Det kan ikke være godt nok at det blir opp til den enkelte oppdretter hva de gjør.

Kaya var en flott valp, ivrig, flink og vakker. Hun hadde gode stunder på valpetreff, valpekurs og sammen med gode hundevenner. Men hun fikk aldri noe forhold til barn, fordi skjermen ble iveien. Det ble for for skremmende for småttisene. Det ble ikke noe godt sosialt liv med voksne vi traff heller. Ingen liker å bli møtt av en ivrig valp som støter borti deg alle steder på kroppen med den harde skjermen sin.

Nå er det slutt på lidelsene. Kanskje håpet vi for mye og ventet for lenge. Alternativt: Kanskje vi burde ha prøvd litt lenger? Dessverre umulig å vite.

Uansett, da synes jeg det er på sin plass med et lite bildegalleri til minne om Kaya:

Kaya var et søtt lite nurk på bare 7 uker da vi fikk henne.

En trøtt liten valp sover sammen med kosedyret sitt

Kaya utvikler seg i rasende fart. Her er allerede ett øre oppe, riktignok litt vaklende

Og så kom begge ørene opp, med litt støtte av hverandre....

Kaya var meget lovende både som utstillings- og brukshund. Her er hun vel 4 mnd.

Men så endte det dessverre slik.

Bra! Det er sunt å ha litt angst for forbikjøringer, for bare å nevne noe.  Lenge har jeg blitt anklaget for å kjøre for lite offensivt, men nå får jeg altså støtte.

Det ser flott ut, men farlig, farlig!

De som har gjennomført undersøkelsen, har følgende konklusjon: Kanskje angst er blitt til for å beskytte oss mot farer?

Svært sannsynlig, spør du meg. En som ligger stille og rolig i bilkøen har selvsagt mindre risiko for å dø i en frontkollisjon (unntatt når man møter en som tror at alt alltid går bra og legger seg ut midt foran nesa på bilen din).

Og like selvsagt: En litt pysete person driver ikke og dør i fallskjerm-,  basehopp-, eller klatreulykker.

Men det er klart, en som synes det meste i tilværelsen er farlig, får det jo litt kjedeligere enn andre. Man blir en tilskuer, ikke en deltaker. For eksempel på tivoli. Man unngår jo å være med den dagen berg- og dalbanen bryter sammen, selvsagt, men man er heller ikke med på moroa.

Andre ganger har angsten andre konsekvenser. Noen har f.eks flyskrekk og må bruke båt, tog eller bil uansett hvor langt de skal avgårde. Kjedelig, og kanskje ikke så mye tryggere?

En tidligere sjef av meg hadde flyskrekk. Han ble anbefalt å ta kurs mot flyskrekken men avviste forslaget med følgende begrunnelse: – Nei, målet med et slikt kurs er å få meg inn i et fly, og det tør jeg ikke!

- Gjør det noe at taket lekker litt?

- Det er på tide at mennene tar av seg tøflene. Det maskuline blikket burde komme mer tilbake , sier advokat Thore Eithun Helland i Huseiernes Landsforbund.

Han hevder at det er kvinnene som bestemmer huskjøpet i dag, noe som bærer riktig galt avsted.  Ifølge Helland er kvinner bare opptatt av form og farge og har bare liten forstand på tekniske ting. De sjekker ikke om taket er tett eller at dreneringen er i orden.

Mannen er altså jordnær, fornuftig og praktisk, men sørgelig undertrykt når det gjelder boligkjøp. Mens kvinnene altså lar seg styre av impulser.

- Det er eksempler på at kvinner har sett interiør som er så bra at de bare har kjøpt boligen. I slike tilfeller har mennene et stort ansvar, sier han.

Ja visste vi det ikke: Kvinner er som de alltid har vært. Ikke så kloke, men søte, flagrende og lettlurte. Så det er visst på tide at mannfolka kommer på banen.

Rike barn trenger ikke bekymre seg.

Barnetrygd betyr «trygghet for barna». Men det gjelder altså bare de som har foreldre som er i jobb eller i en statlig støtteordning.

Skjønt dette varierer fra kommune til kommune. I noen kommuner får foreldre beholde både kontantstøtte og barnetrygd i tillegg til sosialstønaden. Andre trekker fra kontantstøtte men lar folk beholde barnetrygden.

Det store flertallet har valgt å regne barnetrygd som «inntekt», og inndrar altså dette beløpet, ca 1000 kroner måneden pr. barn, før sosialstønaden utbetales. Alle storbyer gjør det, fra ganske nylig også den rødgrønne byen Trondheim. De inndrar barnetrygden fra sosialklientene og putter dem i stedet i kommunekassa.

Litt omskrevet kunne man kanskje si at kommuner som inndrar barnetrygd stjeler både fra statskassen og de fattige? Barnetrygden var vel neppe tenkt som en hjelp til kriserammede kommuner.

Ett annet spørsmål er om dette kan være lovlig. Hvis man for noen regner barnetrygd som «inntekt», hva da med de øvrige? Det er ingen skatt på barnetrygden, den regnes ikke som inntekt.

Kommentator i Nationen, Kari Gåsvatn har skrevet følgende om barnetrygden: «Barnetrygda er en såkalt universell velferdsordning. Det vil si at den er lik for alle, for rik og fattig. Samme beløp utbetales til barna enten foreldrene tjener millioner eller lever på sosialhjelp. Det er viktig at barnetrygda forblir universell, i tråd med den norske velferdsmodellen. Det er bare slik ordningen sikres oppslutning og legitimitet.»

Så spørs det om barnetrygden kan ha legitimitet lenger, når det bare er de fattigste som ikke får. Den kan i hvert fall ikke kalles universell, så kanskje man også burde sette en øvre inntektstgrense? Eller kanskje innføre behovsprøving?

I Trondheim har SVs varaordfører Knut Fagerbakke forklart det nye «grepet» slik: «I krisetider må man stramme inn der man kan.»

Der man kan? Altså: Fagerbakke mener at man kan ta fra de barna som har aller minst. De som har foreldre som fra før sliter med å få pengene til å rekke fra måned til måned. De som ikke kan få de samme aktivitetstilbud og klær, reiser osv. som andre barn. Forskjellene øker.

Det burde være unødvendig å si at dette ikke akkurat rimer med SVs partiprogram. Selv om Fagerbakke forklarer at det bare skal være en midlertidig løsning, til 2011 eller 2012 eller noe sånt. Midlertidige løsninger har imidlertid en tendens til å bli varige.

- På tide å stå opp, hilsen FrP.

Det går ikke fram om han vil dele ut små daglige almisser. Antakelig dreier det seg heller om en daglig registrering. Kanskje opprop? Så slutter folk å komme, og vips har man spart inn store summer på sosialbudsjettet.

Det er snodig, eller kanskje ikke: Når FrP vil skaffe omtale og karre til seg velgere, finner de fram til en eller annen svak gruppe og langer ut et spark. Før har dette bl.a. rammet innvandrere. Forslagene trenger ikke være særlig realistiske, men altså: De bør skape selgende overskrifter.

«Sosialklienter må stå opp om mårran». Vi har hørt det før. Bjarne Håkon Hanssen sa det først, den gang han var arbeids- og inkluderingsminister, men da i en annen sammenheng. Han sa det som et løfte om at sosialklienter nå skulle få tilpasset opplæring og komme seg ut i arbeidslivet.

Utsagnet ble ikke godt mottatt, fordi det stigmatiserte en stor gruppe mennesker. (Sover sosialklienter lenger om morran enn andre?) Ikke greide han å innfri løftet sitt heller. Han ville få 5400 sosialklienter ut i arbeid, men det var bare noen hundre som fikk tilbudet.

Senere har også Høyres Per Kristian Foss sagt at «sosialklienter må stå opp om mårran», men nå med en aldri så «liten» tilstramming: – De som mottar sosialhjelp må fra dag én stille opp, ta kurs og få arbeidstrening, understreket Foss. – Gjør de ikke det, skal de miste sosialstøtten.

Og nå vil altså Per Arne Olsen skru enda hardere til. Nå skal sosialklientene opp om morran kun for å møte opp til inspeksjon. Her er det ingen tilbud om opplæring. De skal kun vise at de har stått opp. Gjerne med lua i handa?

Bjarne Håkon Hanssen ville utrydde fattigdommen. Kanskje Olsen heller vil utrydde sosialklientene?

Katt i ferd med å skrape fletta av noen.

Det er imidlertid slik at de færreste bloggere skriver fletta av noen som helst. Det er høyst ujevn standard, både på innhold, formuleringsevne og norsk rettskriving.

Men det finnes selvsagt en del svært bra politiske blogger! Også andre, med mer variert innhold. Men fra det til å trekke den konklusjonen Aalen gjør, er å gå litt langt. For det finnes utrolig mange gode debatt-skribenter i de norske avisene. Skjønt det finnes selvsagt noen unntak der også, som synser i vei som en gjennomsnittlig blogger.

For å underbygge påstanden om bloggernes betydning, viser Aalen til (ved hjelp av en annen blogger) at både saken om hijab i politiet og blasfemiparagrafen ble «startet av bloggerne». Det er imidlertid ikke helt riktig: Sakene ble startet i løssalgsavisene, der bloggerne har mulighet til å koble seg på. Avisene fulgte opp sakene på vanlig måte (reaksjoner fra «berørte» og opposisjon), og kommentarspaltene, der ikke-bloggerne sier sin mening, var breddfulle av reaksjoner.

Altså: Det var den samlete reaksjon fra befolkningen som helhet, som gjorde utslaget i disse to sakene.

Men det er klart, bloggerne har fått større gjennomslag. Det skyldes i høy grad Twitter, der journalister og bloggere knytter kontakt. Noen danner klikker og markedsfører og anbefaler hverandre, og får dermed større betydning.

Også politikerne har innsett at det er nyttig å være på Twitter. Endelig kan de si farvel til (i hvert fall noen) pressemeldinger. Et lite pip på Twitter når fram til de fleste journalister.

I tillegg når det fram til bloggerne, som dermed kan være like raskt ute med kommentarene sine som avisene. Men om regel venter bloggerne for å se hvordan avisene presenterer den aktuelle saken.

Og: Det er også en annen grunn til at mange bloggere venter: De ønsker å koble seg på det løssalgsavisene skriver for å nå flere lesere.

- Hmm. Du må nok sykmeldes, ganske lenge.

Høyre vil ikke lenger kutte i sykelønnsordningen. Derimot vil de nå at langtidssykmeldte skal vurderes av en ny lege etter seks måneder.

Erna understreker at de ikke mener at legene fusker, men at «forholdet lege-pasient kan være vanskelig«.

Hvilket egentlig vil si: At de sykmeldte kanskje ikke er så syke at det gjør noe. De utnytter kanskje sitt nære forhold til fastlegen og klarer likevel å skaffe seg sykemelding. Enda de kanskje er friske som fisk!

Kanskje NAV skal få ansette sine egne, strenge leger som har til oppgave å overprøve alle andre leger?  Forsikringsbransjen har lenge hatt suksess med det.

En ordningen med ny vurdering av sykmeldte etter seks måneder bør bli obligatorisk, mener Høyre. Legeforeningen mener på sin side dette vil føre til mer byråkrati.

Erna lanserer følgende slagord for valgkampen: «Verdighet krever handling, ikke bare nye lovregler». Det verdige Høyre er muligens ikke helt oppegående her? Den nye ordningen for langtidssykmeldte har ingenting med verdighet å gjøre. Hvis den slår, så er det nedover, ved hjelp av enda en ny lovregel.

- Herlig å være B-menneske!

Og vi som trodde at det var A-menneske man burde være!

Det ovenstående er det foreløpig siste i en serie forskningsresultater om A- og B-mennesker. Tidligere har vi fått høre at A-mennesker har en genfeil, mens B-menneskene på sin side har en biologisk lidelse. Det er altså noe feil ved oss alle, noe som forsåvidt ikke kommer som noen stor forskningssensasjon.

I hvert fall er vi alle ukorrekt skapt i forhold til idealet, som sier at vi fortrinnsvis skal være på topp mellom klokka 8 og 16. Nesten hele arbeidslivet er tilpasset en sånn døgnrytme. 

Neste skritt i forskningen er å finne ut om et A-mennesker greier å fungere i et kveldsskfit på jobben, og det motsatte: Er det mulig for et B-menneske å fungere i et morgenskift?

Antakelig ikke. Kanskje arbeidstakere i framtida kan slå i bordet med sine respektive «biologiske klokker» og få arbeidsdagen sin bestemt ut fra det?

Lord Bute - en vanskelig, men svært vakker pelargonium.

Zonalpelargonien Maverick har et utrolig fargespill.

Jeg har selv vært sterkt angrepet. Terrasser og vindusposter var stappfulle av pelargonier (eller geranium som noen fremdeles foretrekker å si). Selvsagt var ikke én eneste lik en annen, med unntak av stiklingene, som kunne gis bort eller helst byttes mot en ny variant.

Der ligger noe av hemmeligheten: Du kan ikke gå i butikken eller på et hagesenter og skaffe deg annet enn «vanlige» pelargonier. Vil du skaffe deg andre mer ukjente varianter, må du kjøpe stiklinger eller frø fra spesialister, ofte utenlands, eller bytte med andre entusiaster.

Single New Life, det reneste sukkertøy.

 En gang var pelargonium en plante mange hadde et dårlig forhold til. Den fantes bare i vinduspostene hos bestemor, om sommeren lubne og blomsterrike, om vinteren skranglete og lite pene.  Det var kanskje vinterutgaven som festet seg på netthinnen vår?

 

Starflacks. Langt fra en vanlig pelargonium

Kristmar eple. Som en epleblomst.

Dernest var det noen som oppdaget at det fantes andre, langt vakrere enn utgavene i hagesentrene. Vanskelige å få tak i, men det skjerpet appetitten desto mer. Disse menneskene ble ikke bare samlere selv, de brakte kunnskapen videre, dessuten publiserte de vakre bilder på nettet.

Det førte til at flere og flere ble angrepet av «Pelargonium Forte». Etterspørselen etter sjeldne pelargonier ble så stor at én liten leverandør i Trøndelag sendte ut 10.000 stiklinger hvert år. Pelargoniumnettet har for øyeblikket opp mot 2000 registrerte brukere.

Selv samler jeg ikke lenger, pga mye reising om våren. Det gikk ikke å overlate pelargoniene til lidenskapsløs vanningshjelp i den viktige perioden. Men jeg har fremdeles noen, og jeg har bilder! Dette innlegget er en unnskyldning til å få vist fram noen av dem.

Skjønt, litt fakta kan kanskje være på sin plass:  Artene, Stell, formering og vinterlagring.

NB. Copyright alle bilder: buldr.no

Dette er et resultat av en «ny giv» som Ommundsen innførte da han overtok Bloggarkivet i februar i år.

Det er slik det er.

  - Jeg kommer aktivt til å fjerne upassende saker og blokkere domener som sender det jeg måtte anse som spam, uttalte Ommundsen. Mange bloggere reagerte skarpt, noen sa de ville slutte å pinge Bloggarkivet fordi de mener retningslinjene er i strid med ytringsfriheten.

Buldr.no har blitt utestengt to ganger. Nå sist fordi uttrykket «homseneger» ble brukt i satirisk sammenheng. Hverken homser eller svarte har reagert negativt. Ommundsen, derimot spretter i været og sensurerer! Han er akkurat det norske bloggere ikke trenger.

Blogging er dels et resultat av internett og ny teknologi. Dels av et mediasamfunn som forflates. Store enheter kontrollerer stadig mer av den offentlige debatt. Og så kommer bloggerne susende inn på banen!

Bloggerne tar debattene videre. De kloke avisene diskuterer med bloggerne og hjelper dem til flere lesere. Bloggerne holder på å etablere et stadig større nettverk som diskuterer alt mulig utenom avisene.

Da trenger vi ikke en liten dommer som sitter i Bloggarkivet og sensurerer. Man kan faktisk skrive både nazi, tulleprest og homseneger, bare sammenhengen ikke stinker!

Ommundsen er ikke nådig. Forrige gang buldr ble utestengt, var årsaken at bloggen pinget for ofte til VG og Dagbladet via Twingly. Bloggere som kommenterer dagsaktuelle saker, bl.a. politikk, lenker gjerne til avisene.

Men da blir du altså utestengt fra Bloggarkivet. Begrunnelsen er, slik Ommundsen selv skrev til buldr: «fordi vi frykter at det er Twingly som er motivasjonen for emnet/innholdet på sakene som skrives».  Så kan man spørre: Er det vi eller Ommundsen som skal bestemme hva som kan godkjennes på vår blogg?

Som bloggarkiv-ansvarlig påvirker han i hvert fall så godt han kan: Hvis du f.eks. har blitt utestengt som «twingly-blogg», blir blokkeringen først opphevet den dagen du har skrevet mange nok «ikke-twingly-saker» om katten din, fjellturen i helga o.l.

Moralen? Vi greier oss uten Bloggarkivet. Tipper de ikke tar denne saken, antakelig blir vi utestengt for livstid.

Trusselen fra Ommundsen er nemlig klar: «Jeg har nå fjernet blokkeringen av buldr.no igjen, men neste gang domenet eventuelt blir blokkert, blir det i så fall en mer varig blokkering.»

Dette er saken som førte til utestenging: Naken greve jager homofil neger med øks

Oppdatering: Bloggarkivet ble nedlagt i kveld. Ingen grunn ble angitt.Dagen etter var sida plutselig ikke nedlagt likevel.