buldr.no

 

Bilde fra en svett, overfylt togkupé i London.

Det handler om våre barnebarn i London, tvillingene Emil og Oliver (da 3,5) og en lang, kjedelig tur med undergrunnsbanen. Det hadde vært en varm og slitsom dag for alle ombord i den overfylte vognen.

Plutselig høres en spinkel sangstemme gjennom toget og den får øyeblikkelig all oppmerksomhet: Emil er i gang med glansnummeret, barnesangen ”Twinkle, twinkle little star”. Broder Oliver akkompagnerer forsiktig med «blinkende» små hender, dvs at klissete never åpnes og lukkes i tilnærmet takt med musikken.

Jada, dette er temmelig banale greier. Men vi tror at selveste Wolfgang Amadeus Mozart ville kjent en bitteliten tåre gli nedover kinnet. Hans vakre lille melodi fylte hele vognen og alle der. To svarte ungdommer tok iPod-proppene ut av ørene. En dressmann fra City hjalp til med leppebevegelser når Emil nølte litt i teksten. Og alle mødrene! Aldri har uttrykket ”henført” passet bedre.

  Emil tok alle versene. Han pleier det. Han stirret stivt fremfor seg for ikke å bli distrahert og kom vakkert i mål. Oliver blinket stødig takten med svette hender. ”Though I know not what you are, twinkle, twinkle little star»!

Et nesten umerkelig nikk ble oppfattet av alle ombord og applausen braket løs!

Da skulle du sett barnets mor. Hektisk rødmende deltok hun i ovasjonene.Det skal klappes skikkelig og brøles litt! Selv var vi på nippet til å reise oss og erklære at vi var besteforeldre og at Emil kunne minne mye om meg som barn…

En engel hadde besøkt kupéen, applausen skylte oss ut på perrongen. Det er slike magiske øyeblikk man kanskje kan lære noe av?

Mer sang i skolen? Mer sang i departementene? Mer sang i Høyre og FrP! Mer sang – over alt!

 

Det danske fotballforbundet har reagert negativt på at Kaká og Lucio fremsto i  t-trøyer med religiøse budskap etter finaleseieren i prøve-VM. – Spillere må få lov til å takke sin Gud. Det er dumt å privatisere religiøs tro slik at vi ikke kan fremstå som hele mennesker. Det hevder KrF-politikeren Sondre Olsen.

Men sett nå at fotballheltene heller ville fremstå som noe annet? Som antikristne? Eller muslimer? Da ble det månelyst!

Man kan jo tenke seg at fotballheltene vrengte av seg yttertrøyene og viste t-trøyer med følgende budskap: ”Gud er bare bløff”! ”Gud er hverken veien eller målet”. ”Nei til halleluja”! «Odin er sjefen»!

”Religion er dop” og «Allah er størst»! Det finnes fotballspillere som mener både det ene og andre av disse budskapene. 

Antikristne budskap? For at spillere skal fremstå som «hele mennesker»? Langt i fra, det var ikke DET Sondre Olsen og KrF mente!

Alt tyder på at man bør holde sin sti noenlunde ren og ikke blande inn hverken politikk eller religion i fotball og annen idrett.

De som ikke gråter er platebutikkene, iTunes og tabloidavisene. For å nevne noen av de som nå gnir seg i hendene og jubler diskret. Det stakkars skamferte ansiktet til Michael Jackson lyser mot oss overalt, gribbene er i gang.

Nå starter DET STORE SALGET, slik det gjorde for gamle Elvis.

Nå glemmer vi alle gamle mistanker. Vi konsentrerer oss heller om mulighetene, som er helt enorme! Klærne hans kan skape nye moteuttrykk, ansiktet kan bli et religiøst symbol. Vi ser for oss produsenter av postordreservise og pyntegjenstander som går amok over alle mulighetene. Om 14 dager har vi Jacko-dukken som kan synge og gråte. Samtidig, når du klemmer og rister den.

TV-rettighetene til Jackos begravelse er trolig solgt for mangfoldige millioner allerede, hele verden venter.

Vi skal ikke se det showet.

Bård Tufte Johansen og Lars Lenth har i utallige TV-programmer vist oss hvordan det skal gjøres. Først en serie grasiøse kast i motlys. Når fisken hugger, må den kjøres så lenge det er liv i kameramannen. Nærbilder viser hvordan fisken forsiktig tas på land.

Vi går over i den ømmere fasen. Stryking, skryting, kyssing. Fisken føres deretter rituelt frem og tilbake i vannskorpa og slippes. Ingen vet hvor mange ganger den har opplevd dette før.

Det er mye penger i laks og ørret. Turister kommer langveisfra og de er troféjegere. I en elv med såkalt catch & release-fiske blir fisken som overlever gjentatt kyssing, stadig større. Mer fotogen. Ryktene om den storvokste fisken kan spres i brosjyrer og filmer og prisen for å fiske kan skrus opp. Hvis du har elverettigheter (som Bård og Lars) kan du tjene masse penger. Du kan skvise ut lokale fiskere og hytteeiere som har hatt glede av å fiske der i alle år.

De som fisket før brydde seg sjelden om å kysse fisken. Den fikk et vennlig kakk i hodet og var på vei mot stekepanna. Ørret smaker best nå de ikke er for store.

Aprops penger. Utstyret er viktig, og dyrt! Alt fra den riktige capsen til polaroidsolbrillene og fiskevesten. Pengene glitrer, hele veien ned til vadestøvlene. Bambusstang? Nei takk!

Forskere har mer enn antydet at fisken ikke har det godt på kroken. Ord som seigpining og dyreplageri har vært brukt. Fisken blir etter hvert ganske løs i kjeven, men det synes ikke på bildene.

Dyreplaging som sport og lek? For de som har mest penger? Til fortrengsel for de som fisket før? Bak en stein i elva står en ørret med løs kjeve og gruer seg til å bli kysset én gang til.

Les også: Har rosa småjenter jaktinstinkt

Kirken er ikke særlig frisk i Danmark, heller. Der har man oppdaget en del ”grums” og slagg i bibelen. Lektor i teologi Troels Nørager, vil fjerne eller tone ned den oppbyggelige historien om Abraham som gjorde alle forberedelser til å drepe sin elskede sønn Isak. Oppdragsgiver: Storsjefen der oppe – Gud Fader selv.
Nørager kaller dette ”foredling”. Det kan også kalles sminke. Eller «Bibelen Light».

Spebarna kommer til kirken fremdeles. De vet ikke bedre. Konfirmantene vegrer seg i økende grad. De døde bæres inn. Jula er kirkens eneste trøst. Men ellers må vi vel begynne å se sannheten i øynene? Den Norske Kirke raller på siste salmevers. Den er så hellig og kjedelig at alle kirkene står tomme mesteparten av tiden. Det hadde ikke hjulpet å montere Stresslesser i kirken! Og nå ligger det an til å fjerne alle grusomme men forsåvidt oppkvikkende historier om folk som ble forvandlet til saltstøtter og en far som ville ofre sin sønn for Gud.

 Blind tro. Tro og lydighet fremfor kjærlighet. Allianser mellom makthavere, der de geistlige en gang hadde en plass. Er det ikke nettopp dette som har båret Den Norske Kirke opp gjennom historien, helt til det forbannede demokratiet kom og ødela alt?

Så er spørsmålet om det nå er tid for Bibelen Light?

- Å nei da! Vi kan ikke kassere bibeltekster, sier teologen. – Men vi må forholde oss annerledes til historier om både saltstøtter og barnedrap.

Hva nå det betyr.

Nørager erklærer seg som demokrat, fremfor alt. Den verdslige moralen må gå foran alt.
Historien om Abraham med kniven bør tones veldig ned, også fordi den kan minne om islam! Gud forby…

Så blir spørsmålet: Kan man sminke en autoritær religion i demokratisk retning? Er det ikke nettopp de ekstreme retningene som har suksess i dag?

Her på berget anbefales kristne å stenge kirkene, i hvert fall om vinteren. Besparelsene kan gå uavkortet til fattige syndere og enker. Alt teologisk grums bør skjæres bort, det lille som blir igjen er kanskje et lite hefte med Jesus som moralsk forbilde? Han var jo demokrat!

Hekt mannen ned fra korset. Han var ikke Guds sønn og trenger ikke lide lenger for vår skyld.