Borettslag: Bankenes melkekyr

På Lademoen i Trondheim er et utall leiegårder omdannet til borettslag.

På Lademoen i Trondheim er et utall leiegårder omdannet til borettslag.

Folk i borettslag er grovt forskjellsbehandlet av bankene. De må betale langt høyere lånerente enn private som eier sin egen bolig. De som har dårlig råd har dyrest lån. Slik har det vært lenge, men ingen har ennå gjort noe med det.

Litt ondsinnet kan man si at grunnen til at ingen gjør noe, er at borettslagene subsidierer renta for andre grupper. Det er på selveiersida bankene skjerper seg. Her er det konkurranse, folk kan skifte bank på null komma niks ved help av Finansportalen.no. Slik er det ikke for folk som bor i borettslag. Her er det langsiktige og som regel svært ugunstige avtaler som gjelder.

Før: En billlig måte å bo på
En gang var borettslag en billig måte å bo på. Leilighetene var små men rimelige. Inngangsbilletten var overkommelig, og borettslagene greide å forhandle seg til lav rente. Et fint tilbud til mange som ikke var i stand til å kjøpe selveid bolig.

Det er lenge siden det var sånn. Leilighetene har steget kraftig i pris, men som regel er inngangsbilletten fortsatt (nesten) til å leve med. Den store bøygen er felleslånet. De nyere borettslagene har store felleslån, nettopp for at inngangsbilletten skal være relativt lav. Ulempen er at bankene skor seg på de store felleslånene med tildels skyhøy rente.

Langt unna «rentefesten»
La oss ta et eksempel, et lite borettslag  i Trondheim med 25 leiligheter. De er som mange andre borettslag, bundet til Nordea. Fellesgjelden er på vel 24,5 mill. kroner.  Borettslaget er  altså en betydelig kunde i Nordea, og banken har god sikkerhet for pengene sine.

Likevel: I 2013 krevde Nordea hele 6,51 prosent rente på dette felleslånet. Det på et tidspunkt da vanlige boliglån lå på rundt 4 prosent. Renten på felleslånet har steget jevnt og trutt, også i de periodene da boliglånsrenten generelt gikk ned og det ble snakket om en «rentefest». Men den fikk ikke borettslagene være med på.

Spesielle regler for borettslag
Årsaken er at bankene opererer med spesielle regler for borettslag, de anses som bedriftskunder. Det fastsetter én rentesats, men i tillegg forbeholder bankene seg retten til å ta en ekstra rentemargin. Økningen av marginen kommer ofte fort og uventet, og bare banken vet hvorfor.

I det eksemplet jeg viste til var renten i 2013 4,86 prosent, men så kommer det altså en rentemargin på 1,65 prosent på toppen. For Nordea betyr rentemarginen over 400.000 i ekstra årlig inntjening, bare i dette ene lille borettslaget.

NBBL: Grov forskjellsbehandling
Det er et mysterium hvorfor dette får pågå. NBBL henvendte seg til Finansdepartementet om det de betegner som grov forskjellsbehandling helt tilbake i 2009. Siden har ingenting skjedd.

Ifølge direktør Ralph Norberg i NBBL har Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) for flere år siden pålagt bankene å likestille lån til private og lån til borettslag. Men nei, likevel har ingenting skjedd.

I mellomtida er det mange borettslag som har søkt og søker refinansiering, for det finnes noen banker som er bedre for borettslagene enn andre. Men det er gjort vanskelig. Skal et borettslag gå ut av en låneavtale før avtaleperioden er over, beregner banken seg et solid plaster på såret. For det borettslaget jeg har brukt som eksempel, krevde Nordea ca 4 millioner i 2013.

Prisgitt bankene
I andre borettslag har man valgt å innføre såkalt IN-ordning, det vil si at hver borettshaver kan velge om de vil nedbetale fellesgjelda med private lån, fordi det blir langt billligere. Men også her støter man på problemer: Da må borettslaget eller den enkelte betale for ekstraarbeidet ordningen innebærer, til både bank og forretningsfører.

Folk som bor i borettslag er med andre ord fanget og prisgitt bankenes ønske om størst mulig inntjening. Regjering og storting har i alle år forholdt seg helt passive. Så vidt vites er det heller ingen politiske partier som har en likestilling av boliglånsrenta med i partiprogrammene sine. Selv om forskjellsbehandlingen rammer svært, svært mange.

Enslige med lav inntekt
Ifølge en oversikt fra NBBL, riktignok fra 2001, var det den gang 514.000 som bodde i borettslag. Det er nok langt flere nå, etter at utbyggere på starten av 2000-tallet kjøpte opp mengder av leiegårder, pusset dem opp litt og omdannet dem til borettslag.

Men sammensetningen av beboere har neppe endret seg vesentlig. Ifølge undersøkelsen er over halvparten av beboerne enslige. Det er en markert overvekt av kvinner, og de har lavere inntekt enn de som bor i selveide bolig.

Likevel er det altså denne gruppa som betaler de høyeste boliglånsrentene her i landet. Er det ikke på tide at politikerne kommer på banen og likestiller mennesker som bor i borettslag med de som bor i selveid bolig?

Mobbeaksjon mot hageredaktør

Hagegal3For første gang har vi kastet oss inn i en debatt på Forum for Hagegale og sagt vår mening, riktignok meninger som ikke støtter det lederen av forumet uttaler. Resultat: Permanent utestengelse p.g.a. «brudd på forumets regler». Det er ikke en gang mulig å lese forum lenger.

En litt snodig reaksjon når man får motbør, spør du meg. De har muligens rett til å utestenge meningsmotstandere, men det blir jo ikke noe særlig til debatt av det.

Bakgrunnen er følgende: Vi er fire hageinteresserte venner som pratet sammen. Én av oss hadde registrert noe hun mente var en hetskampanje på Forum for Hagegale, mot den nye redaktøren av Norsk Hagetidend.

Der skrev leder for Hagegale bl.a. «er det flere som har meninger om hvor elendig den blekka har blitt»? (min utheving). Flere følger opp, de ivrigste kritikerne er selv moderatorer på sida. Så utdyper lederen som også er en av moderatorene: «Flere av artiklene vi får tilsendt er jo mye bedre enn den suppa de serverer, osv.» (min utheving).

For oss som har solid erfaring fra ulike media og har presseetiske prinsipper godt forankret i bakhodet, var dette en debattform vi reagerte sterkt på. Så vi registrerte oss på forum hver for oss og sa vår mening.

Én skrev et lite innlegg hvor hun sa at Hagetidend var blitt bedre enn før, en annen gikk litt sterkere ut og kalte det som skjedde en mobbekampanje. Vi to andre konsentrerte oss først og fremst om å kommentere formen på debatten. Her er det jeg skrev:

Hagegal1

Dette bryter altså «reglene» på Forum for Hagegale. Eller rettere: admin/moderator/leder eller hva de nå kaller seg, likte ikke innlegget og gjorde kort prosess. Det rette ordet er vel sensur. Deler av et annet innlegg som førte til utestengelse kommer her:

Hagegal2

Forum for Hagegale ble ifølge dem selv stiftet som en reaksjon på det de kaller «krangletråder i andre forum». Her vil de ha en trivelig tone. Da er det litt pussig at moderatorene selv uttaler seg langt fra «trivelig» om den nye redaktøren av Norsk Hagetidend.

Det er legitimt å ønske et redaktørskifte. Vi vet ikke hva som er bakgrunnen for at forrige redaktør ville eller måtte gå. Men det burde være mulig å fremme sine synspunkter på en balansert måte, helst internt i organisasjonen. Hetskampanjer på nettet er «utrivelig».

Slektsforskning: Plutselig eier du ikke slektstreet ditt!

Jeg og mange med meg startet som slektsforskere på MyHeritage og lignende sider som gir deg muligheten til å opprette slektstrær på nettet. Blåøyde som vi var.

For et par dager siden fikk jeg en e-post fra MyHeritage: Om jeg ikke fortsetter å betale en årlig  abonnementsavgift,  stenger de tilgangen til slektstreet mitt.

Altså: Det er ikke jeg som eier forskninga jeg har gjort, men MyHeritage.

Det er guffent å tenke på. Jeg har brukt mange år på å bygge opp dette slektstreet, og andre på MyHeritage har hatt stor nytte av det arbeidet jeg og sånne som meg har gjort. Innsatsen fra seriøse slektsforskere har gjort MyHeritage til et populært nettsted, der de som ikke er like seriøse har hatt en flott mulighet til å kopiere opplysninger som andre har funnet fram til. Og MyHeritage har fått muligheten til å tjene lassevis med penger.

Så hva gjør jeg? Jeg planla å avslutte det betalte medlemsskapet og bli et mer passivt medlem, nettopp fordi en utrolig stor del av «treffene» jeg får i andre slektstrær, viser seg å være avskrift fra mitt slektstre eller noen andres.  Men det går altså ikke. Da har jeg selvsagt ikke lyst til at MyHeritage skal ha anledning til å utnytte arbeidet mitt videre, samtidig som de utestenger meg!

Løsningen blir å slette hele treet. Det oppleves litt sårt, men jeg har forlengst overført alle data til et lokalt slektsforskningsprogram. Og jeg har i lang tid lagt inn nye funn og kilder utelukkende i dette programmet.

Så hva er problemet, kan du spørre.

Problemet er prinsipielt: Hvem eier det arbeidet jeg har gjort? Jeg eller MyHeritage. Det burde ikke vært noe problem for MyHeritage å la meg ha fortsatt tilgang til treet og samarbeidende familiesider, dersom jeg ikke legger inn nye opplysninger eller bruker tjenester som hører til et abonnement.

Men her handler det om store penger, så de krever i stedet livslangt medlemsskap. Et premium-medlemsskap koster ca 450 kroner i året, og med over 75 millioner brukere er det snakk om enorme inntekter.

Jeg håper andre som har slektstrær på MyHeritage passer på å ha lagret opplysningene også andre steder. Ikke minst av hensyn til de som kommer etter og kanskje vil følge opp arbeidet videre.

Siste: I dag mottok jeg en ny e-post fra MyHeritage. Plutselig har abonnementet mitt utløpt, fem dager før tida – men så får jeg til gjengjeld et ytterst generøst tilbud:

Myheritage2

Er det noen som lurer på hva det hele handler om?