Kommentarer til: Helgenen Michael Jackson.

Av: asbjorn

asbjorn — Fri, 17 Jul 2009 03:57:44 +0000

Hei, Sigrid Anny!
Ja, han var en raring, en uvanlig blomst. Og i dette sære sladresamfunnet er det en hel industri å utmale eller dikte nye historier om slike. Paparazzifotografer får grovt betalt for å ta bilder av folk som ikke vil tas bilder av. Bra at man ikke er kjendis!

Av: sigrid anny

sigrid anny — Thu, 16 Jul 2009 22:29:03 +0000

Tenker en på mediamennesket Michael Jackson var han både en økonomisk gevinst med all sin særhet og kanskje mer som et fenomen. Et menneske med så mange mysterier rundt seg gjør veldig mange nysgjerrige og et eller annet ved denne fyren gjør at folk fremdeles er hungrige etter mer informasjon og historier om han. PR er det iallefall.

Av: asbjorn

asbjorn — Wed, 15 Jul 2009 04:54:33 +0000

Hei, Sigrid Anny!
Michael Jackson ble aldri en del av «mitt livs soundtrack», som du kaller det. Derfor blir både mennesket og artisten mye fjernere for meg enn for deg. Du fikk ham under huden, jeg ble en mer kritisk avstandsbetrakter.
Interessant, slik er det vel med alt som foregår rundt oss. Gjennom en lang prosess slipes våre synspunkter til noe – forskjellig.

Av: sigrid anny

sigrid anny — Wed, 15 Jul 2009 00:05:19 +0000

Jeg tror at grunnen til at Michael Jacksons død engasjerer så er at om musikken har vært blandt dine personlige favoritter, så har de også blitt en del av soundtracket til livet ditt. Da blir plutselig mennesket bak musikken merkelig nærme og det betyr noe spesielt for en. Da bryr en seg om nyheter, rykter og hendelser som fortelles fra artistens liv. Kanskje er det slik for meg. Jeg tror denne forklaringen blandet med medfølelse fordi han ble forfulgt av langt flere anklager enn han fortjente, er grunnen til at dette ble så «personlig» for meg. Dessuten var han en av de helt store heltene da jeg var lita.

Historiene rundt mennesket Michael Jackson kommer til å fly rundt lenge ennå. Om noen av historiene er sanne, kan vi vel egentlig aldri vite? Det vi KAN vite er at musikken, myten og artisten er noe som er blitt en del av kulturhistorien.

Av: asbjorn

asbjorn — Tue, 14 Jul 2009 07:20:43 +0000

Hei folkens! Time out?
Jeg har lest gjennom innleggene her og kommet til at ALLE, med unntak av Konrad og Floffeloffe, er på tynn is. Akkurat som professor Dahl skriver vi i vei og later som vi vet noe. Sannheten er at ingen av oss VET noe som helst, annet enn det journalister har skrevet. Og vi VET dessverre at jornalister kan dikte i hop de rareste ting! Særlig i Amerika.
Sannheten er at det vi TROR, bringer vi videre som om vi visste det. Jeg slutter meg til en lettvint men relativt brukbar konklusjon i min familie: ”Er det rart det blir krig i verden”?
Ellers holder vi alle en flik av sannheten. Professoren som tror på apoteosen. Monica Iselin som tror han var en helgen. Anne Karine som peker på at han var en fantastisk artist. Tomas som synes han burde fått hjelp av psykolog for lenge siden.
Det eneste vi faktisk VET, er at en hær nå står klar til å klemme absolutt alt ut av Michael. De vil slåss om musikken, pengene, eiendommene, barna, rettighetene og alt som er. Som et ledd i den kampen vil han fortsatt bli hevet til skyene og dratt ned igjen, om og om igjen.
Time out betyr ikke at vi trenger å slutte diskusjonen. Vi kan kanskje diskutere hva vi tror?

Av: Petter Sandvik

Petter Sandvik — Mon, 13 Jul 2009 22:58:15 +0000

Når man forsøker å se nyheter, bare for å se om det er noe nytt mediene finner på, så får man bare presantert at en person er død. Jeg forsøkte i en kort periode en «Nyhetsvarsler» hos TV2, men den ble fjerna fort når jeg fikk poppa opp melding om at MJ var død konstant.

Av: asbjorn

asbjorn — Mon, 13 Jul 2009 21:37:07 +0000

Hei Tomas!
Jeg skal ikke polemisere mot deg, men vi vet visst alle best… Kan ikke du ta med deg Ann Kristin ut i hagen og slåss?

Av: Tomas Bakken

Tomas Bakken — Mon, 13 Jul 2009 21:31:51 +0000

Når OJ simpson med kniven i handa og nedsyltet i blod + vill og desperat flukt fra politiet klarte å bli frikjent borte i USA med sitt stjernespekket advokat galleri, så burde det være en smal sak for MJ å gjøre det samme og det var det… men han inngikk et forlik til slutt og hva sier det egentlig? Jeg definere forlik som om man er delvis skyldig jeg, men at man reduserer straffen ved å inngå avtaler…. inshort, han var en pedofil!

Videre gikk han under navnet WackoJacko de siste årene og musikk industrien hadde mer elle mindre bannlyst han, etter den siste rettsaken. Men etter at han døde, så har man ikke sett makan til hykleri og støtteærklæringer fra samme bransje og folket er med… *rister på hodet.

La oss være ærlige folkens, hvis MJ var en helt vanlig mann og bodde i Norge, ville han aldri i livet fått beholde barna sine, mtp den oppførselen han fremviste. Og som katolikk ville han nok passet bra å bli helgenen. Vi leser jo støtt og stadig at katolske prester forsyner seg av små kirkegutter…

Det folk ikke klarer å skille i denne sammenhengen er musikkstjernen og privat personen MJ. Som musikk, var han tidenes POP konge, det kan ikke diskuteres og han ga mye. Som privat person var han skakkskjørt stakkars, som egentlig burde hatt psykologi hjelp for lenge siden.

Personlig synes jeg Apoteose er en god forklaring på dette og at noen her inne har en veldig lett og forenklet definisjon og forhold til dette, når det egentlig stikker dypt i mennesket underbevisthet. Spesielt dypt stikker det hos folk som er «followers» og ikke front som selvstendig tenkende mennesker.

MJ var stor i musikken, men å hylle han som om han var forskeren som fant kuren til all kreft, blir bare for teit. Nord Korae mister snart sin store leder og jeg regner med mye sympati for den karen også, siden han også er sinnslidene og fortjener vår medlidenhet når han er død, eller ikke ?

Av: asbjorn

asbjorn — Mon, 13 Jul 2009 19:43:16 +0000

Hei, Ann Kristin!
Takk for innlegget ditt, Michal Jackson engasjererer!

Av: Anne Kristin Hestnes

Anne Kristin Hestnes — Mon, 13 Jul 2009 16:05:00 +0000

MAGEPLASK FOR KULTURPROFESSOR

Kommentar til Hans Fredrik Dahls artikkel om Michael Jackson
Professor i medier og kommunikasjon Hans Fredrik Dahl har i Dagbladet 11.07.09 fått et innlegg på trykk hvor han lirer av seg en rekke påstander om den nylig avdøde musikeren og kunstneren Michael Jackson. Den tidligere kulturredaktøren i samme avis skriver blant annet om Jackson at ”han var negeren som ikke ville være svart”. Hvilke holdepunkter har Dahl for å fremsette denne påstanden? Jacksons hudlege, Dr. Arnie Klein og Michael Jackson selv har i klartekst gjort rede for Jacksons hudsykdom vitiligo. Dette er en sykdom som fører til at pigment forsvinner. Jackson hadde i følge hudlegen sin valget mellom å ha flekkete hud eller en helt hvit hud. At Jackson ønsket en jevn hudfarge burde ikke være så vanskelig å forstå. Hans Fredrik Dahl er selvsagt i sin fulle rett til å tro at Jackson og/ eller dermatologen lyver, men jeg mener at det er uredelig av ham å uten videre påstå at Jackson ville være hvit, uten å nevne Jacksons egen forklaring.
Hans Fredrik Dahl skriver at Michael Jackson var ”mannen som fikk ord på seg som pedofil”. Det stemmer at Michael Jackson ble anmeldt for pedofili, men han ble aldri funnet skyldig. Han ble tvert i mot frikjent på alle punkter i retten. I ettertid har en av de involverte guttene, Jordan Chandler, (http://theinformers.wordpress.com/2009/06/29/jordan-chandler-admits-he-lied-about-michael-jackson/) innrømmet at anklagene ble fremsatt for å tjene penger. Å skrive at Michael Jackson fikk ”ord på seg” for å være pedofil er derfor en unøyaktig påstand og dessuten injurierende.
Når Dahl skriver at Michael Jackson ”heller ville danse enn synge” er det vanskelig å få tak på hva han sikter til. Hva er det han forsøker å få frem med et slikt meningsløst utsagn? Michael Jackson var en artist som i hele sin karriere både sang og danset på scenen og i sine berømte musikkvideoer. Han og brødrene ble tidlig innlemmet i Motown-skolen hvor de ble drillet i både sang og dans. Og på hvilken måte var Michael Jackson ”høyst tvilsom”? Hva mener Hans Fredrik Dahl med dette?
Professoren unnlater å komme inn på Michael Jacksons merittliste som artist. For å forstå reaksjonen etter Michael Jacksons død må man ta i betraktning at han var en kunstner og musiker av substans, som blant annet utgav verdens mestselgende album, Thriller. Han var en barnestjerne, et vidunderbarn, som ble verdens største popstjerne. Michael Jackson revolusjonerte musikkvideosjangeren, og det ble snart umulig å nekte ham innpass på MTV. Han var den første afroamerikanske artisten som slapp til, og dermed en døråpner for andre afroamerikanske artister. Dette var han stolt av. Michael Jackson arbeidet aktivt gjennom sin kunst for forbrødring mellom ulike folkeslag. Han hadde enorm popularitet og appell i alle verdenshjørner. Dessuten var han en velgjører. Gjennom hele sin karriere ga han ut store summer til veldedighet. I 1985 arrangerte ham sammen med Lionel Richie kampanjen USA for Africa, til inntekt for sultrammede i Afrika. We Are The World inspirerte artister i andre land til å gjøre det samme, også her i Norge.
På sine konserter gav Michael Jackson alt til sitt publikum. Han var perfeksjonist til fingerspissene.
At Hans Fredrik Dahl tror han kan forstå sorgen over Michael Jacksons død uten å ta hans virkningshistorie i betraktning er latterlig. Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest den respektløse og pinlige artikkelen er at kulturdinosauren på ingen måte har forstått Michael Jacksons storhet verken musikalsk eller kulturelt.
Hvordan Dagbladet kan få seg til å trykke en artikkel med en slik total mangel på kildekritikk er et annet spørsmål.
Dahl oppgir ingen kilder, men jeg mistenker at han baserer seg på sladderpressen. Som kjent ”intellektuell” i Norge tør han antagelig ikke kjøpe Se og Hør selv, men smugleser kanskje hos frisøren?
Dahl, hvor var du da Michael Jackson revolusjonerte popmusikken? Satt du kanskje med hodet dypt begravet i en ”tvilsom” utgivelse fra Pax forlag?

Anne Kristin Hestnes
kunstner og pedagog