Dette synes jeg skurrer. Du sier at politiske kommentater – til forskjell fra personlige meningsytringer (blogger) – inneholder analyse, er basert på store kunnskaper og er et resultat av grundige diskusjoner.
Mener du virkelig dette?
.-= Windingstad´s last blog ..Kundeservice for dummies =-.

(bloggkommentarer er også ofte resultater av grundige diskusjoner mellom kolleger, likesinnede, venner, famile og medbloggere…)
.-= carl christian´s last blog ..Internetts betydning for samfunnsdebatten =-.

Så, hver dag setter tusenvis av norske journalister seg pliktoppfyllende ned ved kontorpulten på jakt etter noe å skrive om, eller omskrive. Sandalene justeres, PCen skrus på og letingen på nettet begynner etter det som skal bli dagens oppslag.

Enter bloggerne. De bryr seg hverken om inntjeningen til mediehusene, eller hva staten og storaksjonærer ønsker seg på dagsorden. Det er ingen redaktør som befaler hva det skal skrives om i dag, og hvordan politisk sensitive saker skal vinkles for å best ivareta de politiske interessene til bedriftens eiere.

Bloggere skriver derfor om saker mediehusene fortier og omtaler ting uten den sedvanlige politisk korrekte vinklingen som favoriserer det økonomiske og politiske establishment.

Når mange bloggere skriver om en sak blir det vanskelig for journalisten å ikke plukke den opp og foreslå den for redaktøren. Likeså hvis et politisk syn får bred omtale på blogger, men ikke i rikspressen. Redaktøren må ta en vurdering. Kanskje må også eierne veie for og imot på et uformelt krisemøte i frimurerlosjens lokaler ved siden av stortinget.

Problemstillingen er som følger. Fortier mediehusene en sak eller et politisk syn som opptar mange bloggere, forsterkes inntrykket av at Norge ikke har en fri presse. Og går det for lang tid før mediehusene kommer på banen taper de både lesere, politisk makt og annonseinntekter.

Bloggere er et mareritt for det politiske establishment. For når bloggerne bestemmer seg for at noe skal på dagsorden, så kommer det på dagsorden – selv om hverken stat eller næringslivsinteresser ønsker det.

At bloggposter, som avisartikler, varierer i kvalitet er en irrelevant tautologi. Det interessante er at det nå finnes mange gode bloggere i Norge og at bloggere er blitt i stand til å sette dagsorden.

Vi, uavhengige bloggere, har fått politisk innflytelse og vi vet det.

Først en faktafeil. Blasfemisaken ble så vidt jeg vet, startet av Arnfinn Pettersen på bloggen Fri Tanke. Den ble i alle fall ikke startet av løssalgsspressen.

Det er jo interessant å lese at Dagbladet mener at «bloggere senket regjeringens blasfemiforslag» Så her kom i alle fall løssalgsavisene etter. I følge dem selv.

Som nevnt i intervjuet, så forsøker jeg å nedtone Ørjasæthers spissformuleringer, rett og slett fordi hun overdriver veldig. Både den personlige delen og blogg som fenomen. Og jeg antar at Tove ser at dette er den subjektive oppfatningen til èn person. Det er altså ikke en etablert sannhet. Ryktene om vår betydning er nok betydelig overdrevet.

Det betyr ikke at Ørjasæther er helt på jordet (på det generelle plan) F. eks. var jeg en av de første som blogget om EUs datalagringsdirektiv. Dette ble fanget opp av Jan Omdahli Dagbladet Og da begynte ballen å rulle for en stund.

Liberaleren.no hang seg på med sin epost-kampanje som også fikk oppmersomhet. Men igjen er dette bare noen musepiss i mediahavet og selvsagt ikke nok til å hevde at bloggere setter dagsorden eller hva man måtte ønske. Men i kombinasjonen blogg/etablert media, kan man indirekte sørge for at saker blir belyst.

For egen del ser jeg en trend i at også sentrale politikere velger å ta blogger på større alvor. Det registrer jeg ved at de velger å svare enten det er via kommentarfeltet eller twitter. Jeg antar at det er en grunn til at både Helga Pedersen og statssekretær Torbjørn Eriksen ved SMK bruker av sin tid til å debattere aktuelle saker. Men det går laaangsomt fremover.

En morsom sideeffekt av gårsdagens VG-oppslag er at jeg har mottatt noen særdeles interessant tips som jeg har begynt å jobbe med. Spesielt to fra helsevesenet kan bli spennende.

Og hvis noen av buldrs lesere skulle være i den villfarelse at jeg nå svever rundt, en meter over bakken; samtidig som jeg tror at jeg har tatt rotta eller skalpen til det politiske kommentatoriet, så må jeg dessverre skuffe. En viss grad av selvinnsikt er i god behold

Men som blogger trenger man jo heller ikke gå til den andre ytterlighet i å drive selvutslettelse og pisking av egen rygg.

Og mitt tips er at denne debatten i en eller annen form kommer til å dukke opp igjen ved passend og upassende anledninger.
.-= Knut Johannessen´s last blog ..Det blir i familien =-.

Ellers tror jeg det finnes mange bloggere som skriver fletta av rikssynsere, men en del av disse bloggerne er kanskje egentlig rikssynsere selv?
.-= Windingstad´s last blog ..Kundeservice for dummies =-.