«Vi har en Tjeldfrid på taket….»

Tjeldaug ligger så stille på eggene sine.

Tjeldfrid ligger så stille på eggene sine.

Vi merket det straks vi ankom hytta i begynnelsen av mai: Opphisset tviiit og skviik, to svarthvite lyn gjennom lufta. Tjeld-Magne og Tjeldfrid var tilbake!

De var her i fjor også, og nå hadde de etablert seg, på nøyaktig samme sted som året før.

Vi har ikke helt skjønt valget av reirplass. Ytterst på takhjørnet, like ved vassbordet. De ligger skikkelig utsatt til. Men her vil de altså være. 

Leieboerne setter sitt preg på hyttelivet. Vi blir litt engstelige for å gå ut på tunet. Tenk om de skremmes til å forlate eggene for lenge! Vi følger med og puster lettet ut hver gang vi ser at en av dem ligger på reiret. Det virker som om de ruger på skift, selv om det ikke er så enkelt å se forskjell på dem. Men vi har registrert at den rugende kan sende ut et lite kallerop, så kommer den andre. Tid for vaktskifte.

I fjor var det dramatisk. I nærmest furu holdt et skjærepar til, og de forsøkte seg gang på gang mot tjeldereiret. Én dag fant vi eggeskall på bakken, langt unna reiret, og herr og fru Tjeld var ikke lenger på taket. Hadde de mistet ungen sin?

Heldigvis hadde de ikke det. Utpå dagen så vi tre skapninger nede ved vannkanten. To store svarthvite, og en liten, mer grå og buskete. Lille Tjeldemann vagget fornøyd omkring mellom påpasselige foreldre! 

I år er det ingen skjærer i furua, og Tjeld-Magne og Tjeldfrid har så smått vent seg til at det kan komme et par mennesker og en hund ut på tunet. Bråket fra en gressklipper er heller ikke like farlig lenger.

Det virker som rugingen er blitt gradvis mer intens. Det skal mere til før de letter fra reiret. Vi venter i spenning og kikker stadig bort mot det svarte lille hodet som stikker opp bak vassbordet. Det er ikke lenge igjen nå!

PS: Vi skriver 1. juli, fremdeles ruger Tjeldfrid og Tjeld-Magne. Antakelig er det forsøk nr. to. Kanskje ble de forrige eggene tatt av f.eks. ei kråke? Håper de lykkes denne gang!

Soling gjør deg smartere, ja!

Det er VG som bringer denne gladnyheten fra forskning ved University of Manchester. Alle som har ligget lenge i sola, vet at noe skjer. Vi i buldr.no har selv  forsket litt på dette. Men siden det er så vanvittig kjedelig å ligge passiv i sola, hjelper det  med et par pils. Hva skjer? Man blir ør i hodet. Ofte rød, særlig på utsatte steder. Man sover urolig om natten. Men blir man smartere?

Jada. Alt tyder på at man ikke soler seg  uhemmet igjen i nærmeste fremtid.

Smarte solere, med avis. De hadde opprinnelig fargekoden "engelsk blåblek".

Smarte solere, med avis. De hadde opprinnelig fargekoden "engelsk blåblek".

Det å sole seg lenge er i utgangspunktet ikke særlig smart, særlig ikke hvis kroppen har fargekoden «engelsk blåblek».  Forskningsredaksjonen i buldr.no har derfor dratt den slutning at forbedringspotensialet mht smartness er noe høyere for ivrige solere enn for en kontrollgruppe som heller satt i skyggen og drakk pils.

Det blir i forskningsrapporten VG gjengir hevdet at intelligensøkningen også forsterkes ved at man under solingen inntar store mengder fet fisk. Også det lærer man mye av. Våre forskere advarer imidlertid mot overdrevent inntak av fisk mens man sitter lenge i sola. Kanskje uten klær i det hele tatt. Det kan være direkte dumt, selv om kalde pils hele tiden er innen  rekkevidde.

Dette var dagens forskningsnytt fra VG/buldr.no

Forskningsnytt: Franskmenn er europamestere i køståing.

Det er mulig de er verdensmestere? Men vi har bare drevet forskning i Europa, og der er de franske utvilsomt mestere! Franskmenn har ulike teknikker for å overleve timer i kø, uten å klage. Av og til kan det faktisk se ut som de trives i kø.

Nå skal gudene vite at kulturlandet Frankrike gir sine borgere førsteklasses trening i denne edle kunst.

Helt grei fransk parkering. Eieren står bare i brødkø.

Helt grei fransk parkering. Eieren står bare i baguettkø.

Du oppdager det først på kjøpesenteret. Lange køer foran kassene. Det skyldes nok at franskmenn fremdeles er sjekkiser. Mens sjekkene graves frem og signeres med en utstudert krusedull (europas fineste?) venter køen tålmodig. Det gjelder også når gamle kvinner og menn møysommelig skal pirke frem nøyaktig beløp i portemoneen. Ingen drar på smilebåndet om det dukker opp et par gammeldagse francs og centimes under prosessen. Man har da tid.

Vi har  mye godt å si om Frankrike. De har kanskje ikke verdens raskeste kelnere, men maten er ofte god. De er relativt nye på data og internett, og trenger derfor hjelp hele tiden. De samles i skarer på Supermarkedet, der France Telecom har serviceavdeling og skal hjelpe dem ut av uføret.

Hos France Telecom må kundene stå i kø for å slippe inn i den riktige køen!  Men ser du noen raseriutbrudd? Gråtetokter? Franskmenn går i stedet inn i transe, og kan overleve flere timer i stille kontemplasjon sammen med 40 – 50 andre.

Franskmenn får sin  grunntrening i køståing i små landsbyer der det ennå finnes slaktere. Slakteren på torget i vår lille landsby har for sikkerhets skyld en egen ventebenk, slik at kundene ikke skal segne om av sult mens de venter på at det enorme kjøttstykket  skal skjæres og klappes ned til lekre små delikatesser.

Franskmenn elsker jo sine ferske baguetter, men ikke bare det! De bitte små bakerbutikkene er ofte overfylt av småkaker og snacks. Det kan stå folk i kø langt ut på gaten, og du hilser muntert bon jour! når du stiller deg bakerst. Hvis du så behersker språket, kan du i tidens fylde tilegne deg oppgradert kunnskap om avdøde naboer, byggetillatelser og pågående stridigheter om parkeringsplasser i nabolaget. Og før du får sukk for deg er du inne i selve butikken!

Vi møtte fenomenet kø med vantro forbitrelse. Etter noen år har vi begynt å ta køståing med større ro. Vi barbariske nordmenn kan ha mye å lære av kulturnasjonen Frankrike. Men det er uendelig langt  frem til mesternivå – å nyte det.

Det var dagens forskningsnytt fra buldr.no

PS: Franskmenn og bilkø er noe helt annet. Særlig når de skal hjem til lunsj!
Annen forskning om franskmenn: Sover og spiser mest.   De er Europas tynneste

Hotell-Petter og eldregeneral Carl Ivar jakter på gamle og syke

Dagens norske sykehjem har mye å lære av FrP og Petter.

Dagens norske sykehjem har mye å lære av FrP og Petter.

Når Petter og Carl Ivar lanserer dype tanker om eldreomsorg, høres det fascinerende ut. Et liv i alderdom på luksushotell, med velfylt minibar? Høres ikke direkte avskrekkende ut! Men medaljen har, som så ofte ellers, en bakside som er mindre flatterende.

For å ta det forfra: Carl Ivar har sett at det er ledig kapasitet i mange hoteller, mens det er for få sykehjemsplasser. – La pengene følge pasientene, sier han. – La dem velge om de vil bo på hotell eller på sykehjem. Petter er fullt klar over problemet med halvtomme hoteller. Han følger opp og lover enerom, luksus, full hotellservice med vin –  pluss stell 24 timer i døgnet!

Det lyder besnærende. Hvem vil ikke ha oppvartning døgnet rundt når man blir gammel.  Vin, og kanskje en bitteliten hjertestyrker til å sove på?

Alt dette kan du ifølge Carl Ivar få, om pengene følger pasienten. Han anslår beløpet til å være 500-600.000 kroner årlig som kan følge «fru Nilsen», dersom hun velger hotell.  Det blir sånn ca 1300-1600 kroner døgnet.

Hører vi at det skurrer litt: Luksus, stell 24 timer i døgnet, for dette beløpet? Nå sa Petter riktignok ingenting om middag og kveldsmat, bare frokost og vin, og han vil neppe ha senile eldre vasende omkring i restaurantene sine. Men hvor er legene og sykepleierne? Hvor er maten og medisinen? Det kan nok tenkes at «fru Nilsen» må spe på fra egen lomme hvis hun vil ha alt hun trenger.

Både Petter og Carl Ivar har sans for utspill og markerer seg gjerne i media. Denne gangen bruker de de svakeste eldre i markedsføringen, eldre som er så syke at de ikke greier seg hjemme. De som trenger pleie og døgnkontinuerlig tilsyn av kvalifisert personale.

Sykehjemmene sliter allerede i dag med rekrutteringen. Og dessverre: Det holder ikke med filippinsk rengjøringspersonale. Vil man ha offentlig finansiering, må man også ha offentlig godkjenning.

Friske eldre kunne sikkert ha likt seg på hotell, det er bare det at da følger det ikke med 500-600.000 pr. person. Og det ville jo vært fint å få vite hvor Carl Ivar har dette beløpet fra. Omfatter det alle utgifter på sykehjemmene, fordelt pr. person? Da  blir nok beløpet som kan «følge pasienten» en god del lavere.

Men hva gjør det. Som lokkemat i valgkampen duger det meste.

Siv Jensen lukter kristenmanns blod.

Heldigvis er det slik at mens Siv får talen sin skreddersydd av eksperter fra USA, så popper likevel «vanlige» FrP-ere opp:

Anders Kylland fra Aust-Agder tar til orde for å gjeninnføre bordvers og andakt i klasserommene. Da blir det sving på sakene, og KrFere kan lures til å stemme FrP, mener han.

Siv jensen: Frommere enn KrF og varm tilhenger av Israels "krig" i Gaza.

Siv Jensen: Frommere enn KrF og varm tilhenger av Israels "krig" i Gaza.

Det er bare én hake ved dette: Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har slått fast at KRL-faget i den norske skolen var et brudd på menneskerettighetene. Det sitter noen barn der nede i klasserommet som er buddister eller ikke tror på noen gud. Ganske mange barn gjør ikke det. Så hva har Kylland og andre tenkt å gjøre med det?

Kylland er en helt vanlig FrP-er. Han går derfor inn for den sterkestes rett. Så får heller elever med en annen religion gå ut av klasserommet før bordverset eller andakten. Der ute  kan de stå og høre klassen synge «O’ du som metter liten fugl…»

– Vi skal ikke tilpasse vårt regelverk til andre religioner, livssyn eller innvandrere. Det er de som skal tilpasse seg, sier Kylland til VG

Siv har på sin side funnet en helt annen og minst like virkningsfull tilnærming til KrF-velgerne. Også den i sterk strid med menneskerettighetene. Hun støtter okkupasjonsmakten Israel helt og fullt, uansett hva den gjør.

Og selvsagt: Siv ble rasende da Mads Gilbert rapporterte fra sin hverdag på et palestinsk sykehus, der han bisto med amputasjoner og så barn dø etter angrepene fra Israel: 410 barn ble drept. 1631 barn ble såret, mange invalidisert.

Siv Jensen ble mottatt som en statsleder da hun besøkte Israel. Delegasjonen fra SV ble neppe møtt med samme entusiasme.